NRK Meny
Normal

Transatlantisk magí.

Han reiste 92 482 kilometer og var innom sju land og tre kontinenter for spille inn sin nye plate ”Kreol”. Mário Lúcios prosjekt er ambisiøst, men det lykkes, først og fremst fordi han er tro mot seg selv.

Mário Lúcio: "Kreol"

Mário Lúcio er fra Kapp Verde, med en lang karriere bak seg, både som soloartist og leder for det innflytelsesrike kollektivet Simentera. Som alle andre musikere fra Kapp Verde lever han i skyggen av Cesaria Evora, øygruppas superstjerne og stemmen som man jo forbinder med landet.

Samler trådene

Kapp Verde ligger langt ute i Atlanteren, utenfor Senegal, og var bunkringsstasjon for slaveskipene på vei til Amerika. Det er nesten rart at ingen artister herfra har gjort dette før – å musikalsk samle trådene og vise slektskapet mellom USA, Karibia, Sør-Amerika og Afrika.

Kora

Det gjør han nå, Mário Lúcio, i samarbeid med musikere fra i alt sju land og tre kontinenter. Ett av dem er Afrika, selvsagt, og til Mali reiste han for å treffe den største nålevende koramusikeren av alle, Toumani Diabate. Selv om Toumani Diabate og hans vestafrikanske harpe, hans kora, setter sitt umiskjennelige preg på sangen ”Mae Mother”, har Mário Lúcio fullt grep.

Rustne gamle stemmen

Sangene på cd-en er hans egne. Han vil ikke bare vise slektskapet mellom musikkformer fra forskjellige deler av den afroamerikanske og afrikanske verden, han vil samtidig knytte dem til hjemlandet Kapp Verde. Alt fra internasjonale størrelser som brasilianske Milton Nascimento og kubanske Pablo Milanes til helt nye og uoppdagede navn fra Senegal og Portugal hentes inn, og endelig, den rustne gamle stemmen til Harry Belafonte, som underbygger det globale i prosjektet, på en sang som, nesten selvsagt, heter ”Planet”.

Rotfestet

Man kan innvende at det spriker i alle retninger, men nettopp den gjennomførte sangen til Mário Lúcio og hans eminente gitarspill, hele tiden tilstedeværende og hele tiden ytterst rotfestet på Kapp Verde-øyene, gjør at det aldri føles slik. Det føles som en plate som er Mário Lucio og ikke først og fremst er et internasjonalt prosjekt.

Magisk

Som hos Cesaria Evora er det ikke spennet eller teknikken, men det uanstrengt varme i stemmen hans som gjør at man blir betatt, som skaper magien i musikken. For magisk er det, og aldri mer magisk enn øyeblikket man venter på, når Mário Lúcio setter Cesaria Evora i stevne på den eneste låta her han ikke har skrevet selv, ”Mar Azul”.

Triumf

"Mar Azul" er mer enn en standard i det kappverdianske reportoaret, den er nærmest en nasjonalhymne om landet der ute i havet. Skrevet av B. Leza, mannen som både skrev musikken og poesien til landets mest kjente mornas. I stedet for å synge duett med Cesaria Evora, gjør Mário Lúcio en elegant vri og deler sangen opp i tre. Dermed blir denne vakreste av alle mornas en oppvisning, både i hans og hennes stemme, og musikalsk hovedverket på cd-en ”Kreol”. Ordet triumf er nærliggende.

Mário Lúcio: ”Kreol” (Lusafrica 024082)