Kulturnæringen taper tre milliarder hver eneste måned

– Ja, nå skulle det jo yre med folk her. Gjerne skoleelever og tilreisende fra utlandet.

Det er kun direktør Geir Kløver og en mørklagt polarskute som møter NRK på Frammuseet i Oslo. Kløvers museum og andre private får gjerne ingen offentlig støtte og faller også utenfor krisekompensasjonen. Det gjør tilværelsen vanskelig.

– Inntekten er null. Det er ingen i kafeen, ingen i butikken, ingen billettinntekter. Og vi ser jo heller ikke i nærmeste framtid at det vil komme så veldig mange heller. 70 prosent av inntektsgrunnlaget er jo tilreisende fra utlandet. Og vi tror vel ikke at 2021 blir et fenomenalt år heller.

Kløver venter spent på beskjeden regjeringen har lovet å komme med torsdag, om arrangementer for færre enn 500 personer skal være lovlig i sommer. I så fall kan han kanskje slippe inn noen norske gjester i kontrollerte former. Men en endring av støtteordningene vil Fram-direktøren ha likevel.

– En ordning som gir erstatning for tapte billettinntekter. Ikke bare for oss, men for andre museer. Det vil være en rettferdig ordning som er veldig lett å kontrollere.

Tre milliarder tapt hver måned

Hver måned uten aktivitet betyr over tre milliarder kroner i tapte inntekter for kulturnæringen, viser beregninger fra Vista Analyse.

Regjeringens støttepakke til kultur på 300 millioner kroner for mars og april sammenlagt, monner dermed lite. Tar vi med hele næringskjeden og ringvirkningene kultur skaper, er tapet på rundt fem milliarder kroner i måneden.

I bygd og by over hele landet finnes for eksempel et lite firma som leverer lyd, lys og sceneutstyr til konserter, festivaler og konferanser.

– Våre tjenester leveres til tilstelninger hvor det samles folk. Og hele betingelsen for at det er behov for oss, er at det samles folk. Når det ikke er trygt, så er det jo ingen som trenger tjenestene våre heller. Og da blir det ikke noe salg, sier Kristian Johnsen, innehaver av Lillehammer Lyd og lys.

For ham er regnestykket like enkelt som forferdelig. Firmaet hans er for lite og med en drift som gjør at mange av utgiftene ikke regnes som utgifter i næringsstøtten fra regjeringen. Han kvalifiserer heller ikke til kulturstøtten.

– Det jeg opplever som problematisk er at det har blitt stilt ut et bilde offentlig at vi er tilgodesett mye bedre enn vi er. Jeg er litt redd for at folk går rundt med en slags mental hvilepute, og tror at småbedrifter som oss, som er i næringskjeden i kulturlivet, er greit ivaretatt. Men det er langt fra slik det fungerer, sier Johnsen.

Fagforeningssjef: – Avhengige av alle

Hans Ole Rian, leder i Creo, kultursektorens største fagforening, er redd regjeringen ikke ser helheten.

– Vi er avhengige av alle ledd i kjeden. Vi trenger selvfølgelig musikere og artister som står på scenen. Men vi trenger også en lydtekniker, en lystekniker, noen til å rigge scenen opp og ned. Har vi ikke bedrifter som kan gjøre det når krisa er over, så har vi heller ikke et levende kulturliv.

12. mai legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett for Stortinget. Da kommer også neste runde med krisekompensasjon. Kravlisten fra kulturlivet er kort og konsis:

– Først og fremst må vi få på plass forutsigbarhet. Vi må vite hva vi skal forholde oss til, både nå fremover og til høsten hvor vi skal starte opp igjen. Og så må det komme forsikring om at det kommer tilstrekkelige penger på bordet.