Kings Bay

Det er gått førti år siden ulykken, men fortsatt kaster den dystre skygger over de involverte. Ingen som opplevde denne høstdagen kan glemme øyeblikket da hver tiende innbygger omkom; ektemenn og kjærester, kamerater og kolleger.

Hva var det som hendte i de mørke gangene dypt under bakken?

Årsaken ble aldri fastslått. Ingen kan fortelle hva som hendte. Hele natt-skiftet på 21 mann omkom. Redningsmannskapet klarte å ta seg fram til oppholdsrommet hvor de fant ti av de drepte arbeiderne. Like etterpå brøt det ut brann i den ødelagte gruva og gjorde det umulig å ta seg dypere ned. Og elleve mann fikk sin grav i dypet sammen med forklaringa på hvorfor det skjedde.

I årene som er gått er det grublet mye over det som hendte. Stod det egentlig så dårlig til med gruva at den skulle vært stengt lenge før ulykka? Og hva med den høye konsentrasjonen av metangass som ble målt like før det smalt? Skyldtes ulykka slurv og dårlig gruveledelse? Det manglet ikke på beskyldninger og spekulasjoner i månedene etterpå.

Spillet om Kings Bay

Og etterskjelvet rystet det politiske Norge så grundig at regjeringen Gerhardsen ble tvunget til å gå året etter. I tiden fra den skjebnesvangre novemberkvelden i 1962 og fram til 23. august 1963 gikk det politiske Norge gjennom en krise som ennå, førti år etter, fortsetter å merke mennesker.

3. desember 1962 fikk Industrikomiteen en rapport fra den foreløpige undersøkelseskommisjon, ledet av sysselmann Finn B Midbøe, og tok den til etterretning. Men da granskingskommisjonens rapport, den såkalte Tønsethrapporten, forelå sommeren 1963 fikk den Stortinget til å eksplodere. Kanskje vel så mye på grunn av det som hadde hendt i løpet av våren, som på grunn av det som sto i rapporten.

I løpet av våren hadde pressen holdt saken varm; var det slendrian som hadde ført til eksplosjonen? Offentligheten kunne følge en debatt mellom tungvektere som vanligvis holdt seg i bakgrunnen; skipsredere i Bergen sto mot hverandre, politikere stred med embetsmenn.

Industriminister Holler gikk av. Han var den mest lovende blant regjeringen Gerhardsens medlemmer. Høyre og mellompartiene fant hverandre i Arbeiderparti-jakta, etter at de Gaulle hadde sagt nei til Storbritania, og dermed til Norge, når det gjaldt medlemskap i EEC. Nå behøvde ikke Høyre lenger støtte Arbeiderpartiet. Uten de Gaulles nei til England, ville ikke Kings Bay ført til regjeringskrisen.

Regjeringen ble felt fordi sikkerhetsforskriftene i Kings Bay var brutt, men det var mange som ville styre skjebnens pekefinger i denne saken. SF satt i vippeposisjon i Stortinget og fikk anledning til å markere seg mer enn noen gang. Dramatikken i Stortinget hadde Norge aldri opplevd maken til og dramatikken økte ved at fjernsynet for første gang kunne være tilstede i Stortingssalen.

Dokumentaren er laget av Birger Amundsen. Teknisk regi: Kåre Johan Lund. Programmet ble første gang sendt lørdag 2. november 2002. Nyttårsaften kl 16:03 i P2.