Hopp til innhold

Kings Bay

Det var ingen rystelse. Ingen lyd. Det var knapt noen på stedet som merket eksplosjonen dypt nede i de mørke kullgangene i Kings Bay gruver. Det eneste folket i Ny-Ålesund merket var lyset som blinket. I ett brøkdel av et sekund ble det mørkt for så å stråle mer intenst enn noensinne. Så var det normalt igjen. Men i dette øyeblikket mistet 21 mann livet 300 meter under bakken. Og aldri mer skulle tilværelsen bli normal i gruvesamfunnet. Datoen var 5. november 1962 og klokken var 22.45.

Ny-Ålesund med Zeppelinfjellet. Foto: Birger Amundsen

Det er gått førti år siden ulykken, men fortsatt kaster den dystre skygger over de involverte. Ingen som opplevde denne høstdagen kan glemme øyeblikket da hver tiende innbygger omkom; ektemenn og kjærester, kamerater og kolleger.

Hva var det som hendte i de mørke gangene dypt under bakken?

Kings Bay-gruvene.

Årsaken ble aldri fastslått. Ingen kan fortelle hva som hendte. Hele natt-skiftet på 21 mann omkom. Redningsmannskapet klarte å ta seg fram til oppholdsrommet hvor de fant ti av de drepte arbeiderne. Like etterpå brøt det ut brann i den ødelagte gruva og gjorde det umulig å ta seg dypere ned. Og elleve mann fikk sin grav i dypet sammen med forklaringa på hvorfor det skjedde.

Gruvelok i Kings Bay, Ny-Ålesund.

I årene som er gått er det grublet mye over det som hendte. Stod det egentlig så dårlig til med gruva at den skulle vært stengt lenge før ulykka? Og hva med den høye konsentrasjonen av metangass som ble målt like før det smalt? Skyldtes ulykka slurv og dårlig gruveledelse? Det manglet ikke på beskyldninger og spekulasjoner i månedene etterpå.

Kings Bay-gruvene var rammet av en rekke alvorlige gasseksplosjoner med mange døde. Omkomne blir transportert til fastlandet i mai 1949.

Spillet om Kings Bay

Og etterskjelvet rystet det politiske Norge så grundig at regjeringen Gerhardsen ble tvunget til å gå året etter. I tiden fra den skjebnesvangre novemberkvelden i 1962 og fram til 23. august 1963 gikk det politiske Norge gjennom en krise som ennå, førti år etter, fortsetter å merke mennesker.

3. desember 1962 fikk Industrikomiteen en rapport fra den foreløpige undersøkelseskommisjon, ledet av sysselmann Finn B Midbøe, og tok den til etterretning. Men da granskingskommisjonens rapport, den såkalte Tønsethrapporten, forelå sommeren 1963 fikk den Stortinget til å eksplodere. Kanskje vel så mye på grunn av det som hadde hendt i løpet av våren, som på grunn av det som sto i rapporten.

I løpet av våren hadde pressen holdt saken varm; var det slendrian som hadde ført til eksplosjonen? Offentligheten kunne følge en debatt mellom tungvektere som vanligvis holdt seg i bakgrunnen; skipsredere i Bergen sto mot hverandre, politikere stred med embetsmenn.

Industriminister Holler gikk av. Han var den mest lovende blant regjeringen Gerhardsens medlemmer. Høyre og mellompartiene fant hverandre i Arbeiderparti-jakta, etter at de Gaulle hadde sagt nei til Storbritania, og dermed til Norge, når det gjaldt medlemskap i EEC. Nå behøvde ikke Høyre lenger støtte Arbeiderpartiet. Uten de Gaulles nei til England, ville ikke Kings Bay ført til regjeringskrisen.

Regjeringen ble felt fordi sikkerhetsforskriftene i Kings Bay var brutt, men det var mange som ville styre skjebnens pekefinger i denne saken. SF satt i vippeposisjon i Stortinget og fikk anledning til å markere seg mer enn noen gang. Dramatikken i Stortinget hadde Norge aldri opplevd maken til og dramatikken økte ved at fjernsynet for første gang kunne være tilstede i Stortingssalen.

Gruveskift i Kings Bay 1962.

Dokumentaren er laget av Birger Amundsen. Teknisk regi: Kåre Johan Lund. Programmet ble første gang sendt lørdag 2. november 2002. Nyttårsaften kl 16:03 i P2.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober