1,3 milliarder kinesere skal nå realisere seg selv. Hvordan reflekterer kunst og populærkultur i Kina de enorme forandringene i økonomiske og sosiale forhold de siste årene? Hva er det kinesiske individet opptatt av, spør Radiofront.
”Kineserne mener…”
Hvor ofte har du ikke hørt eller lest en slik uttalelse i media og bøker, som altså favner noe 1,3 milliarder mennesker skulle tenke og mene? Kinaforsker Mette Halskov Hansen påpeker at denne type uttrykksformer har blitt enda mer absurd i våre dager:
- Det er helt innlysende at på et grunnleggende plan har alle mennesker forskjellige erfaringer og meninger. Det gjelder også for kineserne, på tross av en politisk styring som bidrar til at ikke alle kan uttrykke forskjellige holdninger, og på tross av en historisk bakgrunn der kollektive og familien har spilt en stor rolle for hvem man er og hvordan man oppfører seg.
Professor Halskov Hansen leder prosjektet
ved Universitetet i Oslo. Hun har selv forsket på individualisme hos unge mennesker på landsbygda i Kina. Halskov Hansen finner klare trekk på en helt ny holdning hos den nye generasjonen voksne, som både bryter med eldre kinesiske familiestrukturer og de påtvungne kollektivene under Kulturrevolusjonen.- Ungdommene i dag er opptatt av frihet, flørting og dating, og personlig utvikling. Det nye, åpne jobbmarkedet og innflytelsen fra populærkultur som formidles i massemedia påvirker ungdommene i enorm grad. De som har sluttet på skolen for å jobbe på fabrikker begrunner sin livssituasjon med personlige valg – med ønsket om å flytte på seg og oppleve nye ting. Ikke ut fra fattigdom eller nødvendighet. Selv om de jobber beinhardt i tolv timer dagen på fabrikk, fremhever de selv den friheten de opplever ved å reise ut og jobbe og få nye venner.
Kulturjournalist Inger Bentzrud er for tiden bosatt i Bejing og har fulgt kinesisk film i en årrekke. Hun ser en klar utvikling, som særlig er tydelig i filmer fra storbyene:
- Det lages fortsatt historiske filmer og filmer med gamle dagers heroiske kollektive uttrykk, som kineserne er vant til og stolte av, og som også regjeringen aksepterer. Parallelt med dette jobber imidlertid filmskapere fra den såkalte sjette generasjonen. De er ute etter et mer kontemporært og psykologisk utrykk og budskap i filmene sine. Resultatet er at filmene deres er mer kontroversielle, og at de ofte blir klippet i eller forbudt.
Det gjelder for eksempel for filmen
, som skildrer et usunt firkantforhold. Massasjepiken Liu Pingguo blir voldtatt av sjefen sin en dag mens kjæresten hennes, som er vindusvasker, ser på. Hun blir gravid. Det unge kjæresteparet er fattige migrantarbeidere, som ønsker det alle unge i Bejing vil i dag, nemlig penger og et bedre liv. De forsøker dermed å presse sjefen for penger. Så innleder sjefens kone et forhold til vindusvaskeren på toppen av det hele.- Det er en litt tragikomisk film, sier Bentzrud, men den handler om noe ganske alvorlig. ”Lost in Bejing” tematiserer vanskelige forhold mellom mennesker som handler om penger, transaksjoner, og handel. Menneskelig verdi som måles i penger. Filmen er forbudt, angivelig pga eksplisitte sex-scener. Men sensurorganet SAFT har visstnok også angitt at filmen tegner et for negativt bilde av dagens Bejing.
Kinesisk samtidskunstboom
Under Kulturrevolusjonen jobbet de fleste kunstnere for staten med å lage propagandakunst etter bestilling. Portretter av Mao eller idylliserende bilder av soldater i hyggelig samkvem med folket var yndede motiver. Hvilken kunstner som sto bak, var ubetydelig.
De siste 25 årene har derimot mange kunstnere gjort opprør mot de gamle formene. De nye generasjonene kunstnere lager kunst tydelig motivert fra egne ønsker og interesser. De kombinerer ideer fra vestlig konseptkunst med kinesiske materialer, symboler og filosofi, og er populære både hjemme og i Vesten. Man snakker om en boom i kinesisk samtidskunst.
Astrup Fearnleys direktør Gunnar Kvaran har kurert utstillingen PING PONG med åtte verk av kunstneren Huang Yong Ping. På utstillingen kan man bevitne Pings 40 kvm store kopi av Colosseum, laget i terracotta, som sakte blir tatt i besittelse av planter, ugress og jord.
- Slik kommenterer han tingenes – og maktens - forgjengelighet, sier Kvaran.
– Ping er en globalt orientert kunstner, men som likevel er dypt festet i kinesisk tankesett. De kinesiske kunstnerne er et frisk pust i samtidskunsten.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Mao leverer bok
Leilighetsdikter Bare Egil har laget en sang om en – ifølge ham selv – nesten glemt figur fra nyere kinesisk historie. Her kan du se og høre hans episke beretning om Maos båtferd til Bejing.