Knausgård skriver bok som skal være hemmelig i hundre år

I dag ble Karl Ove Knausgård utropt til den neste forfatteren i Oslos fremtidsbibliotek, det såkalte «Future Library». Manuset hans skal leses først om 100 år.

Karl Ove Knausgård

Forfatteren Karl Ove Knausgård skal skrive bok til fremtidsbiblioteket der manusene ikke skal kunne leses før om 100 år.

Foto: Heiko Junge / Heiko Junge

Knausgård er den første norske forfatteren som er blitt utnevnt til å skrive for framtidsbiblioteket.

«Min Kamp» har solgt verden rundt. Karl Ove Knausgård leses på over 30 språk. Han skrev seks bind og fikk en rekke priser for dette verket.

Bøkene ble også omstridt fordi de er dokumentariske og skildrer mennesker som ikke fikk noen innvirkning på hvordan de ble fremstilt.

Men denne gangen skal han skrive noe som ikke skal leses før om 100 år.

Hemmelighetskremmeri

Det har vært mye hemmelighetskremmeri rundt hvem som skulle bli den nye forfatteren. På bokmessen i Frankfurt i dag ble navnet hans røpet.

– Første gang jeg hørte om Framtidsbiblioteket syntes jeg det var en fantastisk ide og et virkelig interessant kunstprosjekt, sier Karl Ove Knausgård til NRK. Han sier at han hadde håpet å bli spurt en gang, men aldri våget å tro at det skulle skje.

– Så jeg er mer enn vanlig glad over å få bli en del av dette prosjektet, legger han til.

Den første forfatteren som ga sitt manus til fremtidsbiblioteket i det nye biblioteket i Bjørvika var forfatteren Margaret Atwood, kvinnen bak «The Handmaid's Tale »som også er blitt en kjent TV-serie.

Margaret Atwood i Nordmarka

Margaret Atwoods bok kan ikke leses før om 100 år.

Verdensberømte

I små skuffer av tre inne i det nye Deichman hovedbibliotek i Bjørvika ligger manusene. Ingen andre enn forfatterne vet hva de inneholder. De som skal lese dem er trolig ikke født ennå.

Margaret Atwood sa da hun leverte sitt manus at hun ikke var sikker på om folk fortsatt leste bøker når hennes bok skulle avsløres, om nesten 100 år. Hun leverte høytidelig manuskriptet i Nordmarka. Der er det plantet tusen trær som skal brukes til å trykke bøkene når den tid kommer.

– Naturens rutme, vår rytme og litteraturens rytme stråler sammen i dette prosjektet, sier Knausgård.

Det er den skotske kunstneren Katie Paterson som står bak den kunstneriske utformingen av dette fremtidsprosjektet. Kongeparet har fått en del av fremtidsbiblioteket i gave fra Oslos befolkning, men vil ikke kunne lese tekstene som ikke skal avsløres før om nærmere 100 år.

En bok vi ikke får lese

Forfatterne som blir utnevnt til å skrive for fremtiden er verdensberømte. Men ingen vet om folk om 100 år vil vite hvem de er.

Hva har du skrevet om?

– Noe av poenget er jo at ingen skal lese bøkene før om hundre år, så det verken kan eller vil jeg si noe om, sier han. Han peker på at bøkene ikke skal leses før om hundre år, så hva teksten handler om kan han ikke si.

– Det setter jo livet vårt akkurat her og nå i perspektiv. Når disse bøkene blir lest, vil ingen av oss lenger finnes. En verden uten oss , klarer vi å tenke det? Hva vil vi bety for dem, disse framtidsmenneskene? spør Knausgård.

Han sier at ingen av oss vet hva som vil skje i mellomtiden. Og han spør om det ligger en kime til noe som vil utvikle seg i det som skjer nå.

– Trump, Brexit, jeg tenker oljeutvinning , jeg tenker klimaforandringer. De som vil lese disse bøkene vil vite hva som var betydningsfullt og som fikk konsekvenser, sier han.

En forfatter hvert år

Fra 2014 til 2114 skal det utnevnes en forfatter hvert år som skal forsegle sitt manus og legge det i en skuff i hovedbiblioteket i Bjørvika.

Etter Margaret Atwood, ble engelske David Mitchell valgt som fremtidsforfatter. Så kom den islandske forfatteren Sjon, deretter tyrkiske Eif Shafak og den sør-koreanske forfatteren Han Kang.

– Om hundre år er allting glemt, heter det jo, og det er sant. Men disse bøkene er som brev fra det glemte inn i framtiden, sier Knausgård. Og han tror folk vil lese bøker også om hundre år.

Kulturstrøm

  • Filmstjernen arrestert mange ganger

    Den 81-årige filmstjernen Jane Fonda er lidenskapelig opptatt av klimakampen. Og hun er ikke redd for å bli lagt i lenker for saken.
  • «Helsesista» får dialektpris

    «Helsesista»Tale Maria Krohn Engvik bruker ålesundsdialekt når hun kommuniserer og når ut til tusenvis av ungdom. Nå får hun Dialektprisen 2019. Prisen deles ut av landsstyret i Norsk Målungdom. Leder i Norsk Målungdom, Gunnhild Skjold, påpeker at Krohn Engvik (40) er opptatt av å bruke et språk som ungdom forstår.

    – At det språket er hennes egen ålesundsdialekt, er viktig for å tydeliggjøre at man ikke trenger å bruke oslodialekt for å nå ut over hele landet, sier leder Gunnhild Skjold i Norsk Målungdom.

    Cappelen Damm presenterer høstens bøker
    Foto: Heiko Junge / NTB scanpix