Hopp til innhold

Kari får støtte etter mobbehistorie

Kari fra «Ingen grenser» får massiv støtte etter at hun fortalte om hvordan hun ble mobbet på skolen. Nå er hun usikker på hvordan hun skal håndtere all oppmerksomheten.

Kari Sangro Olestad

Tilbakemeldingene til Kari var mange etter at historien hennes ble kjent i «Ingen grenser».

Foto: Håvard Jenssen

I «Ingen grenser» fortalte Kari sin sterke historie om et liv med cerebral parese og mobbing. Historien gikk rett i hjerterota til norske TV-seere, og 1 184 000 nordmenn engasjerte seg i Karis historie.

Hun fortalte åpenhjertig om hvordan hun hadde blitt mobbet og trakassert av medelever på skolen, og på hvilken måte dette fortsatt preger henne som voksen.

– Mobberne lo, pekte, hvisket og tisket. De gikk etter meg og apte etter måten jeg gikk og bevegde meg på. Og de ropte og sa ting direkte til meg, fortalte hun i et intervju med NRK.no i helga.

– Helt overveldende

Responsen var stor da hun stilte opp i nettmøte på NRK.no. Innsenderne hyllet Karis stå-på-vilje, gode humør og kompromissløse innsats på veien til Snøhetta. Pågangen ble til slutt så stor at NRKs nettmøte-løsning gikk ned for telling i en periode.

– Det var helt overveldende, jeg trodde ikke at jeg kom til å få så mange henvendelser. Det var nesten ingen spørsmål, bare hyggelige tilbakemeldinger hele veien, forteller Kari til NRK dagen derpå.

– Tøffere enn forventet

Hun bestemte seg allerede i fjor for at hun ville være med i programmet. Men innspillingen skulle vise seg å bli mye hardere enn hun trodde i forkant.

– Jeg så første sesongen og tenkte at «det der har jeg også lyst til å være med på». Jeg hadde lyst til å utfordre meg selv i tillegg til å vise at jeg også kan klare en del ting.

– Men det var veldig tøft, mye tøffere enn jeg hadde forventet. Å gå langt er min største bøyg, men jeg kunne jo ikke sette meg ned heller.

Ville snakke om mobbingen

Erfaringene fra serien har utelukkende vært positive for Hamar-jenta, som har startet en prosess med å lukke gamle sår.

– Jeg angrer overhodet ikke på at jeg ble med, og har fått mye positivt ut av deltagelsen. Det var viktig for meg å formidle hvordan livet mitt har vært til andre. Det har ikke alltid vært enkelt, men jeg vil ikke ha det som en hemmelighet, og derfor helt naturlig at jeg snakket om det under serien.

Ettersøker gutta

I dag har hun god kontakt med resten av «Ingen grenser»-gjengen, men håper at hun kan utvide vennenettverket på sikt.

– Slikt endrer seg ikke over natta, så det tar litt tid. Folk må våge å ta kontakt med meg, og jeg må våge å ta kontakt med andre folk.

Nå blir hun overøst av lykkønskninger og venneforespørsler. Bare det siste døgnet har hun fått over 100 venneforespørsler på Facebook.

– Etter «Ingen grenser» får jeg mange smil og kommentarer fra folk som har sett meg på TV. Av og til kan det være litt flaut, for jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Men det er hyggelig at folk legger merke til meg, sier hun og kommer med en oppfordring til det mannlige segmentet.

– Det er veldig mange jenter som kontakter meg, så det hadde jo vært hyggelig med noen gutter også, ler Kari.

Video Kari blir overøst av lykkeønskninger

Kari blir overøst av lykkeønskninger

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB