Hopp til innhold

– Ibsen var som bakgrunnsmusikk

Som Henrik Ibsen har John Irving alltid vore fascinert av dei som «ikkje passar inn» i samfunnet. Hovudpersonen i hans nye roman er ein biseksuell mann som ser tilbake på livet sitt.

John Irving

John Irving skodar opp på statuen av Henrik Ibsen utanfor Nationalteatret i Oslo.

Foto: Svein Ommundsen / NRK

Den amerikanske forfattaren John Irving er i Noreg for å halde foredrag på Litteraturhuset om sin nye roman.

Billy Abott er den biseksuelle hovudpersonen i «I ein og same person», og gjennom han blir me kjent med også andre fargerike karakterar.

Blant anna ein transseksuell bibliotekar og ein norsk tømmerhoggar/teatersjef.

– Eg har alltid likt folk som belyser samfunnet ved å vere i opposisjon til det eller ekskludert frå det, seier John Irving.

Inspirert av Ibsen

John Irving

Forfattar John Irving.

Foto: Svein Ommundsen / NRK

Irving dreg parallellar mellom Ibsens Nora i «Et dukkehjem» og Hedda i «Hedda Gabler», som var kvinner som ikkje passa inn i si kjønnsrolle, og karakterane i «I ein og same person», som ikkje passar inn i sine mannsroller.

– Ibsen var som ein bakgrunnsmusikk for denne romanen, som også handlar om restriksjonane samfunnet legg på oss, seier Irving.

Det er fleire referansar til Ibsen i boka. Blant anna blir fleire Ibsen-stykke sett opp på teateret der Billy veks opp.

– Den norske tømmerhoggaren i boka er ein karakter som er veldig individualistisk. Dei andre karakterane ser opp til han, men dei gjer også narr av han fordi dei meiner han elskar Ibsen for mykje, seier Irving.

– Likevel, eg trur alle med kjennskap til teateret vil seie at «det går ikkje an å elske Ibsen for mykje», seier han muntert.

(Saka held fram under biletet)

Ibsen og Irving

Irving og Ibsen.

Foto: Svein Ommundsen / NRK

Skriv alt for hand

John Irving har heile boka i hovudet før han skriv ho.

– Eg kan historia, eg kan slutten, eg veit korleis teksten skal vere. Jo lenger ein ventar med å skrive, jo meir kan ein omarbeide. Skrive små notat her og der, seier Irving.

Prosessen med å faktisk skrive boka tek i gjennomsnitt fire år, reknar Irving med.

– Eg brukar lang tid på å finpusse, bestemme meg for kor mykje eg skal skjule og kor mykje lesaren skal gjette seg til, seier han.

Irving skriv alt for hand.

– Det tvingar meg til å gå sakte fram. Det er som å teikne, det får meg til å slappe av, seier Irving.

Toleranse

«I ein og same person» handlar om ein biseksuell mann på nesten 70 år som ser tilbake på sin seksuelle oppvakning.

Det er to transseksuelle kvinner som står i fokus. Bibliotekaren han forelskar seg i som tenåring, og mot slutten av boka, ein ung mann som meiner han burde ha vore ei jente, og som Billy føler han kan vere ein mentor for.

Billy er ein «seksuell outsider», som både homofile og heterofile er skeptiske til.

– Romanen handlar om toleranse. Det er rart å skulle snakke om seksuell frimod i 2012. Var ikkje 60-talet tiåret for seksuell frigjering? spør Irving.

Han trudde han kom til å slutte å skrive om seksuelle minoritetar.

– Etter «Garps bok» (der ein av karakterane er transseksuell, red. anm.) trudde eg at temaet kom til å forsvinne. Det har blitt betre, men mykje er likevel det same. Ein biseksuell mann på min alder testar framleis toleransen til folk, seier Irving.

John Irving

Bi- og transseksualitet er tema i den nye romanen til John Irving.

Foto: Svein Ommundsen / NRK

Kulturstrøm

  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB
  • – Meir nedtona, meir angst

    Kor roleg, tilslørt og plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre nedstemt og trist?

    På «How Did I Wind Up Here?» tøyar Spellemannprisen-vinnande Jouska (30) grensene for kor mykje skjør angst sjangeren toler, og lagar eit nydeleg album i prosessen, skriv NRK P3s kritikar Sofie Martesdatter Granberg.

    Albumet blir gitt ut 17. oktober.

    en person som sitter på gulvet ved siden av en gitar
    Terningkast 5 Musikk

    «Kor plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre trist?»

    ANMELDELSE: «How Did I Wind Up Here?» av Jouska