Jan Guillou

Forfatter Jan Guillou var gjest i Stjerneklart mandag 2. november.

Jan Guillou
Foto: Heiko Junge / Scanpix

HØR: Stjerneklart med Jan Guillou

Jan Oscar Sverre Lucien Henri Guillou ble født den 17. januar 1944 i Södertälje utenfor Stockholm som sønn av Charles Guillou og Marianne, født Botolfsen. Faren var født i Frankrike og kom til Sverige som sønn av vaktmesteren i den franske ambassade i Stockholm.

Moren kom fra en velstående norsk familie. Da Jans farfar ble utnevnt til ambassadør i Helsingfors, flyttet faren Charles med ham, og Jans foreldre ble skilt.

Moren giftet seg på nytt, og Jan vokste opp under privilegerte forhold i Saltsjöbaden og Näsby Park utenfor Stockholm.

Han gikk de to første årene på folkeskolen i Norrköping der stefaren var direktør på et krittbruk, men flyttet så tilbake til Saltsjöbaden skole der han gikk i to år. Han gikk på Vasa Realskole i Stockholm, men ble utvist på grunn av mishandling, tyveri og utpressing.

Han ble sendt til en internatskole i Solbacka i Södermanland og tok realskoleeksamen der. Så var han dagelev på internatskolen i Viggbyholmsskolan i Täby der han tok examen artium på latinlinjens nyspråklige gren i 1964.

Så studerte han jus i to år. Hans opplevelser med sin voldelige stefar og erfaringene fra internatskolen i Solbacka har han skrevet om i en delvis selvbiografisk roman, ”Ondskan” – ”Ondskapen” på norsk – som kom ut i 1981 og ble filmatisert i 2003.

Jan Guillou ble reporter i tidsskriftet FIB-aktuellt på 60-tallet, og opplevelsene der danner grunnlaget for hans satiriske roman ”Det stora avslöjandet” som kom ut i 1974.

Etter dette skrev han i ulike venstre- og solidaritetsbevegelsespublikasjoner, blant dem Folket i Bild/Kulturfront der han ble sjefredaktør i 1973.

Samme år publiserte han sammen med Peter Bratt en serie artikler om en hemmelig overvåkingsorganisasjon, ”Informationsbyrån”. IB-affæren førte til at han ble dømt til fengsel for spionasje i 10 måneder, hvorav 5 måneder ble sonet.

Jan Guillou var knyttet til den maoistiske organisasjonen Clarité på 60- og 70-tallet og var medlem av Sveriges kommunistiska parti i en 6-måneders periode. I den senere tid har det blitt påstått at han ble rekruttert som agent av KGB. Han engasjerte seg sterkt i Israel-Palestina-konflikten, der han inntok en Palestina-vennlig og Israel-kritisk holdning.

I årene 1981-84 var han programleder i TV-programmet Magazinet, senere i Rekordmagazinet og Grabbarna på Fagerhult. I 1984 fikk han Stora Journalistpriset etter at hans journalistiske engasjement bidro til at Høyesterett frifant Keith Cederholm for en brannstiftelse i Malmö etter at han hadde sittet i fengsel i tre år.

Jan Guillou skriver om dette i sin bok fra 1983, ”Justitiemord”. Ut over 90-tallet og etter århundreskiftet har han vært en flittig benyttet debattant og meningsskaper i utallige TV-debatter.

Men han er mest kjent i Norge for bokserien om etterretningsoffiseren Carl Gustaf Gilbert Hamilton med 14 utgivelser i tiden 1986-2008.

En rekke av dem er filmatisert og vist som TV-serier. I tillegg har de fire bokutgivelsene om tempelridderen Arn Magnusson i tiden 1998-2001 blitt en formidabel suksess, og også disse bøkene er blitt filmatisert som spillefilm og TV-serie.

I tillegg til Stor Journalistpriset har Jan Guillou også fått Aftonbladets TV-pris i 1984, Bästa svenska kriminalroman i 1988 for Hamilton-romanen ”I nationens intresse”, Prix France Culture for beste roman oversatt til fransk – det gjaldt ”Ondskan” og fagforbundet SKTFs litteraturpris for 1998 som årets forfatter. Fram til slutten av 90-tallet utga Guillou sine bøker på Norstedts forlag, men i 2000 grunnla han Piratforlaget sammen Sigge Sigfridsson, Liza Marklund og samboeren Ann-Marie Skarp.

Jan Guillou var tidligere gift med forfatteren og oversetteren Marina Stagh og har sønnen Dan Guillou på 29 og datteren Ann-Linn Guillou på 27 med henne.

Nå er han samboer med administrerende direktør i Piratforlaget, den 8 år yngre Ann-Marie Helena Skarp og de bor vekslevis på Östermalm i Stockholm og på gården Flybo på nordre Roslagen.

Stjerneklart med Jan Guillou, NRK P1, mandag 2. november kl 22.05

Kulturstrøm

  • Facebook størst på pengeinnsamling

    84 prosent av norske ideelle organisasjoner brukte i fjor Facebook til å samle inn penger, viser en undersøkelse gjort av Norsk innsamlingsråd og rådgivningsselskapet Deloitte. Det er en økning på 40 prosent fra året før, og gjør at Facebook har gått forbi direktereklame som det mest brukte innsamlingsverktøyet.

  • Musikere frykter redusert inntekt

    Komponistforeningen frykter at deres medlemmer får mindre inntekter neste år til å skape ny musikk, skriver Klassekampen. Reaksjonen kommer etter at ordningen med vederlag for privatkopiering er blitt endret i åndsverkloven. Disse endringene betyr at flere må dele på den samme potten. Da Stortinget vedtok den nye loven, ble nemlig også forfattere og bildekunstnere innlemmet i ordningen.

  • TONO-pris til kordirigent

    Dirigent for Det Norske Solistkor, Grete Pedersen, får TONOs Formidlerpris på 50.000 kroner samt et diplom utformet av Magne Furuholmen. Juryen mener Pedersen har løftet frem nyskrevet norsk musikk gjennom flere tiår. Blant tidligere vinnere av Formidlerprisen, som ble etablert i 2011, er Øyafestivalen, Manfred Eicher og ECM, Tommy Tee og i fjor Grappa Musikkforlag og Helge Westbye. (NTB)

     Grete Pedersen får TONO Formidlerpris 2018
    Foto: Bård Gundersen / TONO / Handout / NTB Tema