HØR:
Jan Oscar Sverre Lucien Henri Guillou ble født den 17. januar 1944 i Södertälje utenfor Stockholm som sønn av Charles Guillou og Marianne, født Botolfsen. Faren var født i Frankrike og kom til Sverige som sønn av vaktmesteren i den franske ambassade i Stockholm.
Moren kom fra en velstående norsk familie. Da Jans farfar ble utnevnt til ambassadør i Helsingfors, flyttet faren Charles med ham, og Jans foreldre ble skilt.
Moren giftet seg på nytt, og Jan vokste opp under privilegerte forhold i Saltsjöbaden og Näsby Park utenfor Stockholm.
Han gikk de to første årene på folkeskolen i Norrköping der stefaren var direktør på et krittbruk, men flyttet så tilbake til Saltsjöbaden skole der han gikk i to år. Han gikk på Vasa Realskole i Stockholm, men ble utvist på grunn av mishandling, tyveri og utpressing.
Han ble sendt til en internatskole i Solbacka i Södermanland og tok realskoleeksamen der. Så var han dagelev på internatskolen i Viggbyholmsskolan i Täby der han tok examen artium på latinlinjens nyspråklige gren i 1964.
Så studerte han jus i to år. Hans opplevelser med sin voldelige stefar og erfaringene fra internatskolen i Solbacka har han skrevet om i en delvis selvbiografisk roman, ”Ondskan” – ”Ondskapen” på norsk – som kom ut i 1981 og ble filmatisert i 2003.
Jan Guillou ble reporter i tidsskriftet FIB-aktuellt på 60-tallet, og opplevelsene der danner grunnlaget for hans satiriske roman ”Det stora avslöjandet” som kom ut i 1974.
Etter dette skrev han i ulike venstre- og solidaritetsbevegelsespublikasjoner, blant dem Folket i Bild/Kulturfront der han ble sjefredaktør i 1973.
Samme år publiserte han sammen med Peter Bratt en serie artikler om en hemmelig overvåkingsorganisasjon, ”Informationsbyrån”. IB-affæren førte til at han ble dømt til fengsel for spionasje i 10 måneder, hvorav 5 måneder ble sonet.
Jan Guillou var knyttet til den maoistiske organisasjonen Clarité på 60- og 70-tallet og var medlem av Sveriges kommunistiska parti i en 6-måneders periode. I den senere tid har det blitt påstått at han ble rekruttert som agent av KGB. Han engasjerte seg sterkt i Israel-Palestina-konflikten, der han inntok en Palestina-vennlig og Israel-kritisk holdning.
I årene 1981-84 var han programleder i TV-programmet Magazinet, senere i Rekordmagazinet og Grabbarna på Fagerhult. I 1984 fikk han Stora Journalistpriset etter at hans journalistiske engasjement bidro til at Høyesterett frifant Keith Cederholm for en brannstiftelse i Malmö etter at han hadde sittet i fengsel i tre år.
Jan Guillou skriver om dette i sin bok fra 1983, ”Justitiemord”. Ut over 90-tallet og etter århundreskiftet har han vært en flittig benyttet debattant og meningsskaper i utallige TV-debatter.
Men han er mest kjent i Norge for bokserien om etterretningsoffiseren Carl Gustaf Gilbert Hamilton med 14 utgivelser i tiden 1986-2008.
En rekke av dem er filmatisert og vist som TV-serier. I tillegg har de fire bokutgivelsene om tempelridderen Arn Magnusson i tiden 1998-2001 blitt en formidabel suksess, og også disse bøkene er blitt filmatisert som spillefilm og TV-serie.
I tillegg til Stor Journalistpriset har Jan Guillou også fått Aftonbladets TV-pris i 1984, Bästa svenska kriminalroman i 1988 for Hamilton-romanen ”I nationens intresse”, Prix France Culture for beste roman oversatt til fransk – det gjaldt ”Ondskan” og fagforbundet SKTFs litteraturpris for 1998 som årets forfatter. Fram til slutten av 90-tallet utga Guillou sine bøker på Norstedts forlag, men i 2000 grunnla han Piratforlaget sammen Sigge Sigfridsson, Liza Marklund og samboeren Ann-Marie Skarp.
Jan Guillou var tidligere gift med forfatteren og oversetteren Marina Stagh og har sønnen Dan Guillou på 29 og datteren Ann-Linn Guillou på 27 med henne.
Nå er han samboer med administrerende direktør i Piratforlaget, den 8 år yngre Ann-Marie Helena Skarp og de bor vekslevis på Östermalm i Stockholm og på gården Flybo på nordre Roslagen.
Stjerneklart med Jan Guillou, NRK P1, mandag 2. november kl 22.05
