Hopp til innhold

Intens opplevelse

Et av fjorårets mest omtalte og kritikerroste band gjør sin entre på Norwegian Wood scenen til store forventninger. Les hva NRKs anmelder mente om konserten.

Wolfmother på Norwegian Wood.

Australsk rock avslutta første dag av årets festival.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Wolfmother på Norwegian Wood.

NRKs anmelder ble rett og slett glad av Wolfmothers konsert.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Alt om Norwegian Wood!

Sist bandet var i Oslo ble det utsolgt i løpet av kort tid. Både gruppas første album og siste konserter i Norge har fått stående ovasjoner fra publikum så vel som presse. Wolfmother og festivalen får drahjelp av været som har vært ustabilt hele dagen, men som til festivalstart brekker opp og viser et mer sympatisk ansikt.

Leverer varene

Leverer så Wolfmother varene? Så definitivt. De sparker i gang med ”Dimension” og derfra og ut holder de intensiteten oppe hele veien. De er utrolig samspilte, og med stor spilleglede skaper de varme og god stemning i et riktig så bra befolket Frognerbadet. Andrew Stockdale på vokal imponerer med utstråling, tilstedeværelse og karisma som smitter over på et entusiastisk publikum. De to resterende medlemmene Chriss Ross (bass/keybord) og Myles Heskett (trommer) står ikke mye tilbake for Stockdale. Det virker rett og slett som Wolfmother har det sabla gøy på scenen..

Selv om Wolfmother på relativt kort tid har fått stjernestatus, fremstår gruppa som jordnære og utadvendte, og ikke minst lyser det spilleglede av bandet fra Sydney, Australia.

Gruppa har bare gitt ut en hel skive og det var skiva med samme navn som gruppa, altså ”Wolfmother” som kom i fjor. Derfor er det naturlig at så mye som ti av tretten låter er hentet fra denne skiva. Til tross for dette begrensede antall utgivelser, klarer de likevel og fylle plassen som hovedattraksjon denne torsdagskvelden på Norwegian Wood. Det kan ha sin forklaring i at gruppa turnerte i et år før de slapp sin debutskive. De har på kort tid funnet sin form, og basert på 70-talls inspirert rock ikledd et noe mer moderne lydbilde fungerer dette glimrende i konsertsammenheng.

Bud om større ting

Det kunne blitt så mye rart ut av denne konserten og kvelden, med tanke på de truende skyene, men det endte opp i en riktig så trivelig affære. Wolfmother har stoff i seg til enda større formater og oppgaver, og vi vil høre fra disse i lang tid fremover. Konklusjonen er at denne relativt nye gruppa holder mål, i bøtter og spann. Dette var rått, rocka ja rett og slett veldig gøy. Konserten var et eneste langt høydepunkt, noe alle smilende og nikkende menneskene rundt meg kunne skrive under på. En konsert man ble glad av.

Wolfmother på Norwegian Wood.

Wolfmother innfridde på Norwegian Wood.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Kulturstrøm

  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka