Over en million seere følger andre sesong av Ingen grenser på NRK1 søndager 20.15. Søndag kveld kunne seerne se deltakerne nå sitt mål – Snøhetta (2286 moh.)
Ingen hjelp ned
Fredrik Alden Thorsen har vært en aktiv deltaker under hele ekspedisjonen. Hans handikap er at han er kortvokst med sine 140 cm. På tross av dette var det ingen hjelp å få da han og resten av gjengen nådde sitt mål.
– Jeg hadde jo et håp om at det skulle komme et helikopter for å hente oss, men det gikk visst ikke. Snøhetta er militært område, så det er kun i ekstreme nødstilfeller det er lovlig, sier Thorsen til NRK.no.
Etter at kameraene var skrudd av var det tid for å vende nesen hjemover. Noen av deltakerne fikk tilbud om å bli båret ned på båre, mens noen gikk den halve dagsmarsjen ned til basecamp.
– Når noen fikk tilbud om båre og noen gikk ble gruppen ganske fragmentert. Det gikk ikke så kjapt nedover heller.
Måtte telte i storm
For Fredrik var turen langt fra over. Han havnet værfast med Lars Monsen og måtte overnatte i telt.
– På turen ned blåste det opp ganske kraftig. Så jeg hadde en overnatting med Lars etter at innspillingen var ferdig. Jeg fikk beskjed fra Lars om at det var blåst opp til storm. I tillegg pøsregnet det. Det var ikke akkurat det jeg håpet på.
Midt i kaoset hadde Monsen en «betryggende» beskjed til sin reisekamerat.
– Han sa: «Hvis teltet blåser bort må du bare legge deg med ansiktet mot bakken, så finner jeg deg igjen i morra.» Det var jo litt av en beskjed å få. Men han er ikke den verste å være værfast med. Han er jo tross alt Lars Monsen.
– Nå ryker det!
Etter hver som det blåste opp ble Thorsen mer og mer bekymret.
– Det var flere ganger jeg tenkte: «Nå ryker det. Nå ryker det», men det gjorde ikke det. Lars hadde festet det med stein, så det var ganske solid.
Dagen etter var dramatikken over. Lars og Fredrik gikk siste etappe sammen – uten kameraer.
– Dagen etter var det fint vær, så det gikk helt fint.
