– Det er trist og ikke verdig det århundret vi lever i.
Det mener den tyrkiske studenten Begüm Bölükbasi (24).
Landet har ikke vært å se i konkurransen siden 2012.
Urettferdig system
Da regjeringen trakk seg ut i 2013, forklarte de at det handlet om stemmesystemet i konkurransen.
Ministeren som hadde ansvaret for allmenkringkasteren TRT, sa at de ikke fikk resultatene de ønsket seg, uansett hvor bra deltakeren de sendte var.
Noe av det de reagerte på var at «de fem store»: Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Spania og Italia, er sikret en plass uansett. Det er en regel som ble innført ettersom disse fem bidrar med mest penger til konkurransen.
Denne forklaringen er det ikke alle som tror på lengre.
– Faller ikke i smak hos de konservative
– De første årene trodde vi på det som ble sagt, men etter hvert som tiden har gått har de fleste nå skjønt at det er andre grunner som ligger bak.
Det sier Bölükbasi som også er styremedlem i nettstedet Eurovision Turkey.
Hun mener det handler om at president Recep Tayyip Erdoğans konservative tankesett ikke passer med konkurransens verdier.
– Eurovision er en arena hvor det er respekt for alle kjønnsidentiteter, noe som ikke faller i smak hos de konservative kreftene i regjeringen.
Lover Eurovision om de vinner
Og nå har Eurovision blitt storpolitikk i Tyrkia.
Opposisjonspolitikerne Meral Akşener og Kemal Kiliçdaroglu har begge lovet deltagelse i Eurovision i valgkampen mot Erdoğan.
Tidspunktet for en slik lovnad kunne heller ikke vært bedre.
Valgdagen i Tyrkia er søndag 14. mai, dagen etter Eurovision-finalen i Liverpool.
– Tror det kan påvirke de yngre
Tyrkiaekspert og fredsforsker, Pinar Tank, er enig med studenten Bölükbasi om den egentlige årsaken til at de ikke deltar nå.
Det handler om landets konservative politikk, mener hun.
– De forklarte det bort med stemmesystemet, men jeg tror det har med at programmet har blitt en liberal og kjønnsflytende konkurranse, sier Tank som er norsk-tyrker.
– Og hvorfor er ikke dette i tråd med Erdoğan sitt regime?
– Du skal være en sterk mannsfigur for å lede Tyrkia og Eurovision utfordrer dette idealet. Slik som Erdogan ser det, er dette noe de er redd for at kan påvirke den yngre generasjonen.
Det er heller ikke bare Eurovision den tyrkiske regjeringen har vært skeptisk til.
Konservative krefter i Tyrkia mente ungdom måtte beskyttes mot musikksjangeren K-pop, fordi den kunne oppfordre til homoseksualitet.
I tillegg måtte den populære tyrkiske popartisten Gulsen sitte i husarrest etter at hun spøkte om religiøse skoler i landet.
– Kan være et sterkt politisk redskap
Fredsforskeren tror at det å bruke populærkultur som politikk kan være effektivt, spesielt mot unge velgere.
– Det er klart at det er andre ting som er viktigere enn Eurovision akkurat nå, men man skal ikke se bort fra at populærkultur kan være et sterkt politisk redskap mot de unge.
Hun tror derimot ikke at lovnad om deltagelse blir avgjørende, men at det kan brukes som et eksempel om hvilket tilbud som ikke eksisterer i Tyrkia akkurat nå.
– Tyrkia er savnet
Anders Tangen er skribent i ESC Norge og driver «Grand Prix podkasten». Han sier at Tyrkia er savnet i Eurovision.
– Tyrkia har jo en slags kultstatus i Eurovision-sammenheng. Jeg tror mange har et nært forhold til minnene av Tyrkiske grupper med hvite dresser og magedansere som har opptrådt tidligere, sier Tangen.
Se Tyrkia vinne i 2003 med låten «Everyway That I Can»:
Bölükbasi i Eurovision Turkey ønsker å se Tyrkia tilbake i konkurransen. Hun er stolt av den tyrkiske kulturen og tror deltagelse vil være viktig for unge tyrkere.
– Det er mange unge i landet som engasjerer seg i konkurransen. Vi vil gjerne vise fram våre artister og vår kultur, sier Bölükbasi.