I forrige uke var det ti år siden Håkan Hellström albumdebuterte som soloartist. «Känn ingen sorg för mig Göteborg» var en umiddelbar kjempesuksess hos publikum og kritikere i Sverige og Norge. Nå er denne nydelige platen en ubestridelig klassiker i Skandinavisk rock. I årene som har gått siden debuten, har Hellströms produksjon vært av høy kvalitet. Dette gjelder også nye «2 Steg från Paradise.»
Lån eller tyveri?
Håkan Hellström er musikkfreak og låner også denne gangen fra lange rocketradisjoner. «River en vacker dröm» har det samme dansende beatet til 80-tallets Manchester-band som The Stone Roses. I «Saknade te Havs» kjenner man igjen de ringlende gitarlinjene til 60-tallets The Byrds. Samtidig har Hellström en helt egen stil, både som komponist og sanger.
Tøft og funky
Man skulle kanskje ikke tro at en med hans skingrende og nesten ubehjelpelige vokalstil, kan bli superstjerne. Men når det han formidler med stemmen sin er så grenseløst personlig og rørende som i den vakre visen «Vid protesfabrikens stängsel», treffer det en nerve hos mange og gjør Håkan til en artist for og av folket.
Folkelig og rocka
«2 Steg från Paradise» er ikke bare skjøre viser og sjarmerende poplåter. Flere av melodiene krever en liten innsats før de sitter, og soundet er noe røffere og mer lo-fi enn vanlig. I «Dom Där Jag Kommer Ifrån» er groovet ordentlig 70-talls-funky og ulikt det vi har hørt herfra tidligere. Det låter tøft med smakfull og korrekt produksjon. Dette er en vanding gjennom Håkan Hellströms by Göteborg, og nok et eksempel på hvordan han bruker sitt eget liv i sine tekster og befolker dem med mennesker han har møtt. Mens ordene han legger i deres munn gjerne lånes og oversettes fra forbilder som Morrissey og Bob Dylan.
Hellström er en pussig skrue av en popstjerne. På «2 Steg från Paradise» er han like lite selvhøytidelig som før. Den unike måten han balanserer folkelig appell med rock’n roll-kredibilitet gjør stadig Håkan Hellström til en ener i nordisk rock.
