Gymsokker - hvil i fred

Mens faget ennå het gymnastikk og ikke kroppsøving, var det den mest naturlige ting i verden for oss barneskoleelever i den motoriske gullalderen å ha på seg gymsokker i gymtimene. Det var noe sosialdemokratisk over det - alle brukte dem.

Absurd fottøy

I ettertid synes det nesten uvirkelig at vi virkelig løp rundt i dette absurde fottøyet; trange, gjerne stripete nylonsokker påstøpt en tynn såle av rågummi. Sålen hadde en ekkel, klebrig konsistens, luktet litt spesielt (særlig blandet med svette) og hadde gjerne små riller på undersiden som skulle hindre at man skled og "gikk på snørra" som det het den gang.

Sklisikkerheten var det overhodet ikke noe å si på, takket være en ekstrem friksjonsfaktor. Gummisålene satt som klistret i parketten, understreket av små slurpe-lyder hver gang plattføttene ble løftet.

Det minst mandige

Gymsokkene klarte på en original måte å kombinere egenskaper fra både joggesko og sokker ved at de var minst like svette og klamme som joggesko, og like vonde og ubehagelige å løpe med som sokker. Med andre ord ikke særlig praktisk, og det verste er at de heller ikke scorer høyt på det estetiske.

Om de er aldri så sklisikre, er gymsokker etter all sannsynlighet det minst mandige det er mulig å iføre seg, muligens med unntak av rosa kyser. Hadde det ikke vært for at vi verken visste bedre eller var kjønnsmodne ennå, ville vi garantert ha satt ned begge føttene for å slippe å ha dem på. Sosialdemokrati eller ikke.

Hatet ... og elsket?

Ikke alle er av samme oppfatning som artikkelforfatteren.

Serien «Tre brødre som ikke er brødre» slo et slag for gymsokkene ved å la «statsråd Knut Arild Hareide» promotere fottøyet i beste sendetid.

Og Team Antonsen fant fram tre par av de sorte, sure da de skulle presentere «Turn bedrift (lavt nivå)».

En gruppe som kaller seg Gymsokkens Venner har laget en hjemmeside som hyller plagget andre helst vil glemme. Og ggså på Facebook er det ufattelig nok flere støttegrupper for gymsokker.