Og som seg hør og bør fikk det konsekvenser for fottøyet. Ingen visste vel helt hva de hadde begitt seg ut på da de troppet opp i skolegården med disse sementblokkene på beina. 14 år gamle pubertetstroll vokste plutselig 20 centimeter over natta.
Les også: Flere ting vi mener kan hvile i fred
Dumt å glemme gymtøyet
Buffalo-sko skulle være store, bygge opp solid høyde og veie minst to kilo stykket. Vi minnes med gru de korttenkte stakkarene som hadde glemt gymtøy og så seg nødt til å jogge lysløypa rundt med disse lenket til føttene.
Glem heller ikke at skoene tilhørte en tid hvor trange, navleeksponerende topper var en del av den estetiske helheten, noe som gjorde joggeturer for de glemske desto mer upassende. Det må ha vært en tøff tid for den norske lærerstanden.
Les også:
Les også: 1997 – platåskoenes sommer
Høy rekruttering
Platåsko: Ikke bare-bare å ha gym i.
Foto: Berit Heggholmen / NRKBuffalo-skoene var ergonomien verste fiende. Men dette satte på ingen måte noen stopper for rekrutteringen. For hver dag som gikk knyttet nye medlemmer seg til folkebevegelsen i skolegården.
Og budskapet var klinkende klart – nemlig at Buffalo-skoene var fryktelig, fryktelig kule.
Les også:
I dag er de tyskproduserte platåskoene i hovedsak forbeholdt «Bad Taste»-arrangementer og ironiske 90-tallsfester hvor tidligere innehavere får muligheten til å stille hverandre spørsmålet «hva var det egentlig vi tenkte på?»
Mer enn noe annet er Buffalo-skoene en viktig påminnelse til oss alle om at fine ting kan bli fryktelig stygge så fort lyset fra hundre glowsticks (eller knæklys på dansk) ebber ut. Det er en skremmende tanke.
Husk at det kan skje igjen.
