Hopp til innhold

Kunstnerikonet Banksy skaper hodebry for norske patentmyndigheter

Et britisk og et norsk selskap krangler nå om hvem av dem som har fått lov av den anonyme kunstneren til å forvalte navnet hans i Norge. Men det er nesten umulig å slå fast hvem som har rett.

Banksy nytt bilde

På Vinmonopolet finner vi et eksempel på hva varemerket kan brukes til – ta en liten titt på etiketten.

Foto: Heather Ørbeck Eliassen / NRK

Den anonyme britiske kunstneren er kjent for sine satiriske graffititegninger som plutselig dukker opp på de merkeligste steder, verden over.

Grafittikunstneren Banksy har vært aktiv siden 1990-tallet, og forrige uke avslørte han sitt siste stunt, et gammelt fransk marineskip – malt i rosa og hvitt, og på hans vegne reddet migranter i havsnød i Middelhavet.

Hvem Banksy er har han greid å holde hemmelig hele karrieren.

I 2011 registrerte det norske selskapet Dyrehotell Pets Paradise retten til å bruke navnet Banksy i Norge. I fjor søkte selskapet også om å utvide bruken. Men det britiske selskapet Pest Control Office krever at det skal overta rettighetene på vegne av kunstneren Banksy.

En skikkelig nøtt for Patentstyret.

Knut Andreas Bostad, Patentstyret

Knut Bostad, seksjonssjef i Patentstyret – etaten som holder orden på hvem som skal ha retten til varemerker her i landet.

Foto: Trond Isaksen / Patentstyret

– I dette tilfellet er det usikkert hvem som representerer den vi kjenner som Banksy, sier Knut Bostad, seksjonssjef i Patentstyret – etaten som holder orden på hvem som skal ha retten til varemerkeri Norge.

Han forteller at Banksy-saken er noe av det mest spesielle han har sett.

Ingen av partene vil snakke med NRK. Men vi har sett dokumenter fra begge sider som skal vise at Banksy har gitt dem samtykke til å forvalte navnet hans. Og begge mener at den andres avtale er falsk.

– Hva skal man legge til grunn her? En av partene har innhentet en uttalelse fra en skriftekspert, som har analysert signaturen på kunstverk og så på disse avtalene, sier Bostad.

– Og som mener at det tydelig fremgår hva som er den riktige avtalen, men det er jo vanskelig å se hvem som har rett her, legger han til.

Banksy dokumenter

Dokumenter fra begge sider som skal vise at Banksy har gitt dem samtykke til å forvalte navnet hans.

Foto: Thomas Alvarstein Owe / NRK

Et eksempel på Vinmonopolet

Banksy-vin

På Vinmonopolet finner vi et eksempel på hva varemerket kan brukes til – ta en liten titt på etiketten.

Foto: Heather Ørbeck Eliassen / NRK

På Vinmonopolet finner vi et eksempel på hva varemerket kan brukes til. Der finner vi en vin laget på Frappato-druen, som kommer fra Sicilia i Italia.

Foran på vinflasken ser vi et av Banksys mest kjente motiv: «Jente med ballong». På baksiden står Banksys signatur eller logo om man vil.

Konflikten om hvem som skal ha rett til å bruke logoen på sine produkter fortsetter, mest sannsynlig, selv om Patentstyret skulle finne en løsning her hjemme.

– Den norske søkeren, som hevder å ha fått fullmakt fra Banksy, har registreringen i Kina, Danmark, Tyskland, Finland, Italia og Sverige, forteller Bostad.

Og siden det engelske selskapet har registreringer i EU, USA, Storbritannia, tror han dette kan være en konflikt som kommer til å komme på spissen i andre land.

Banksy har tidligere proklamert at «opphavsrett er for tapere». Likevel oppstår en diskusjon om rettigheter.

Banksy er riktignok kjent for å drive gjøn med etablissementet.

«Jente med ballong»

For to år siden ble en versjon av «Jente med ballong» solgt på auksjon i London.

Idet hammeren gikk i bordet ble bildet makulert – en mekanisme Banksy hadde laget flere år i forveien, i påvente av at det kanskje skulle selges på auksjon en dag.

Knut Bostad avviser ikke at begge partene faktisk kan ha rett og at Banksy selv driver et dobbeltspill.

– Det kan nok være. Noen påstår at han ikke alltid er like nykter, eller edru når han signerer avtaler, så det er påstander om at avtalen kan være signert når han ikke er ved sine fulle fem. Det kan han ha gjort i 2011 uten at vi vet det, sier han.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters