Språket vårt er fullt av vendinger som peker på at overflaten er grunn og falsk, mens innsiden er ekte og sann. Samtidig er hverdagen vår besatt av nettopp det ytre: Klær, kropp, sminke, interiører og design.
Radiofront går denne uka i dybden på overflaten. I den anledning har leilighetsdikter Bare Egil laget en sang om ting han sliter med inni seg.
Bokomslagets betydning
Bokkjøpere tror gjerne de velger bøker etter gode kritikker og anbefalinger fra venner. Det er få som vil innrømme at de er så overfladiske at de dømmer en bok etter omslaget. Men bokhandler Kari Grimnes har sett betydningen av omslaget for bokens salg gjennom mange år.
- Omslaget er veldig viktig. Det handler om det første møtet med en bok. Om å få øyekontakt med noe man kanskje skal få et forhold til over flere år. En forfatter som svenske Arne Dahl er en opplagt kandidat for lesere som har likt Stieg Larssons krimbøker og vil ha noe nytt. Men omslagene på bøkene til Dahl er så mørke og grøtete at man ikke får øye på dem.
Norske Jørgen Gunnerud er kritikerrost og prisbelønt for krimmen ”Djevelen er en løgner”, men omslaget er fryktelig kjedelig og bidrar ikke til noe salg.
- Det er få steder med mer visuell støy enn i en bokhandel, mener Elisabeth Bjone, som er omslagsdesigner i Cappelen/Damm. - Da blir det veldig viktig med et bokomslag som fanger oppmerksomheten.
Valg av farger er viktig:
- Vi lager sjelden brune omslag. De selger ikke, sier Bjone. - Og mørkeblått passer best på politiske biografier.
Mirjam Kristensens roman ”En ettermiddag om høsten” trekkes fram som et eksempel på en vakker bok, både av Grimnes og Bjone.
- Den er enkel, papiret er godt å ta på, og de har ikke pøst på med virkemidler og de har ingen baksidetekst, sier Bjone. - Det gjør den estetiske tiltalende.
Forlag forsøker ulike tricks for å selge klassisk litteratur til nye generasjoner. Men å prøve å friske opp eldre litteratur, kan slå helt feil, mener Grimnes:
- ”Keiseren av Portugal” av Selma Lagerlöf er verdens vidunderligste bok! Men i denne nye utgaven har det svenske forlaget prøvd å friske den opp med knallrosa, litt chick-lit-aktig omslag. Det er helt bom, og jeg hisser meg opp over det. Jeg må unnskylde meg for kundene og overbevise dem at dette er en fantastisk bok på tross av omslaget. Og helt annerledes enn den ser ut til, sier hun.
Den polerte stemmen
I dag er det svært vanlig å bruke dataverktøy som Autotune for å hjelpe popartister å synge helt rent. Musikkviter Erik Steinskog mener at man ikke dermed kan påstå at artistene bløffer på platene sin:
- Det er nærmest en moralsk tanke om at det er juks når man bruker Autotune, men det er ikke annerledes enn å bruke sminke når man skal i tv-studio!
Steinskog mener det er ulike idealer og ulike forståelser av hva man vil i ulike musikkgenre:
- Jazzmusikerens stemme er i mye større grad et instrument på linje med de andre, der blåtonene og feilene er en integrert del av det musikalske uttrykket. I rocken hevder man at man må være autentisk, og at det autentiske høres i feilene. Mens popmusikeren har en mer strømlinjeformet profil. Dermed er Autotune et godt verktøy.
Jazzartist Live Maria Roggen bruker ikke Autotune på sine plater, av kunstneriske hensyn. Hun mener det er fare for at produsentenes krav til perfekt pitch og rytme, kan fjerne artistens personlighet:
- Personlig liker jeg ofte blåtoner og småsurheter i musikken min, når de blir slik jeg liker dem, sier artist Roggen. – Jeg regner med at Autotune ville tatt bort disse, men jeg vil ha dem der.
Autotune kan også brukes til å skape hørbare effekter på stemmen, slik som Cher på hit’en ”Believe” fra 1998. Denne effekten er nå i vinden igjen, hos artister som Justin Timberlake, Snoop Doggy Dogg og den norske artisten Name. Britney Spears er en av dem som drar ”Cher-effekten” lengst.
Britney
På sitt nye album Black Out, synger hun med ulike hørbare effekter på flere av sporene, blant annet på sangen ”Piece of me”. Steinskog mener Spears har meget klare motiver for dette:
- Black Out er definitivt hennes beste plate hittil, og er noe så sjelden som et konseptalbum. Ved å bruke ulike stemmer, trer Britney inn i ulike roller som går i dialog med hverandre. Spears bruker effektene på stemmen sin til å problematisere de rollene hun blir tillagt i offentligheten.
Roggen er ikke like begeistret:
- Kjennetegnene i stemmen til Britney, som ellers er veldig karakteristiske, er polert vekk. På disse låtene kan man nærmest ikke høre at det er Britney som synger, med unntak av små tegn i fraseringen. Det er lite personlighet igjen.
Kan hvem som helst gi ut plate?
Hvor effektfullt Autotune er, kan du høre i dette lille eksperimentet.
Programleder Siss Vik er ikke kjent for å synge særlig rent. Kan Autotune hjelpe henne å synge yndlingssangen fra hun var 14 år – Whitney Houstons ”The Greatest Love of All” - rent? Hun har sunget Houstons hit fra 1985 i studio, og du kan høre resultatet i tre ulike versjoner.
1)
2) Her kan du høre henne synge
3) Halvorsen har også laget et lite bonusspor.
Hør mer i Radiofront på NRK P2, søndag kl. 12:03, med reprise tirsdag 20:30. Ukens programledere er Siss Vik og Christian Marstrander.