Hopp til innhold

Festivallegen forteller

Moldejazz har selvfølgelig sin egen festivallege - Kjetil Ytre-Arne er mannen som tar seg av det jazzmedisinske. Han forteller at jazzmusikere stort sett er som alle andre.

Kjetil Ytre-Arne

-Eg har hatt jobben son såkalt festivallege på Moldefestivalen i over 20 år no. For uinnvidde kan opplysast – min jobb er å yta legetenester til musikere og evt funksjonærer ved festivalen, slik at ein får avvikla festivalens ulike arrangement best mulig.

Mange myter

Det har vore mange myter om jazzmusikarar opp gjennom tidene, men det er sikkert ikkje så mange lenger som trur at jobben min består i å skaffe meir eller mindre tvilsomme medikamenter til omreisende lugubre jazzjunkies. Den tida er over for lengst, - og var det også lenge før eg starta i denne jobben. Jazzmusikere er stort sett sunne og greie folk, som dei fleste andre.

Leger og jazz

Eg blir for resten ofte spurt om kvifor så mange legar er interesserte i jazz, - som om det er noe rart. Eg bruker ofte å stilla det motsette spørsmålet tilbake, nemleg kvifor så mange jazzmusikarar er interesserte i medisin, noe eg har erfart fleire gonger, - utan at eg får noe bedre svar tilbake. Men eg skal ikkje leggja skjul på at enkelte musikarar har lært meg eit og anna medisinsk knep som ikkje var ein del av pensum på doktorskulen, - men gjerne kunne ha vore det for den del.

I tidlegare tider var det som regel travel aktivitet for oss i sanitetsteamet ved festivalen. Men vi har lært av livet, og dei seinere åra har det blitt mindre å gjøre, sikkert takka vere hardt og planmessig forebyggande arbeid gjennom mange år.

Fotball med komplikasjoner

Ta for eks det at vi fekk slutt på den årvisse forballkampen mellom musikarlag og presselag. Det var ofte relativt stygge bataljer, - eg husker at eg sjøl fekk ødelagt resten av ferien et år på grunn av at eg pådrog meg to knekte ribbein i ein slik kamp – og det etter kun å ha deltatt i det medisinske støtteapparatet.

Tidlegare var det også mykje nakke og ryggplager hjå mannlege musikarar, og stadig spørsmål etter å få akutt behandling av desse plagene etter avslutta spelejobber på kveld og natt. Pussig nok har desse plagene så og sei blitt borte etter at den kvinnelege fysioterapeuten i teamet blei bytta ut med ein mann i stedet.

Enkelt og greit

Formålet med jobben min er jo å få folk til å vera i stand til å gjennomføra dei konsertane dei er komne til Molde for å gjera, og det medfører ofte krav om at mine behandlingstiltak skal ha effekt der og da. Dette er ofte ei stor utfordring, og eg må nok i enkelte tilfelle ty til løysingar som ikkje akkurat etterlever Voltaires læresetning om at - :”Legevitenskapens kunst består i å underholde pasienten mens naturen helbreder sykdommen”. – uten at eg her ser meg tid til å utdjupa dette nærare.

Som regel er det relativt enkle og greie ting eg blir kontakta om, gjerne bare et spørsmål som – ”er det farlig doktor ?” Musikarane er jo på farten fra festival til festival heile sommaren og det er vanskeleg å få kontakt med helsepersonell med den reise og døgnrytmen eit omreisande festivalmusikerliv medfører.

Musikere og management

Enkelte ganger treng det ikkje vera noe gale i det heile tatt, men det er apparatet rundt artisten – det såkalla managementet som krev at ein skal skaffe legehjelp. For eksempel, for ein del år siden gjekk det alarm i festivalstaben om at ein eldre nokså kjent musikar på vei til Molde hadde hatt problem med helsa, og hadde måtta avlysa ein spelejobb dagen før ankomst til Molde. Eg blei derfor varsla om å vera i beredskap straks vedkomande artist kom til byen. Han ankom hotellet i 11-tida om kvelden, og da han var vel installert i sin suite på Hotell Alexandra, troppa eg opp med legekofferten, banka på og blei slept inn av ein bekymra manager. Eg presenterte meg for artisten og spurte så om han hadde noen problem eg kunne hjelpe han med, og fekk følgjande svar: ”Yeah – do you have a cigarette ?”

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB