Hør:
Fastlåst i ufriheten
En stund med Søren Kierkegaards tekster kan få selv den mest «fjellfaste» til å vakle. Hva betyr det å «ikke ville være seg selv?» Filosof Bjørn Holgernes kan hjelpe oss et stykke på vei: (
, 2007, s 91)
Det er jo slik at vi noen ganger ikke mener det vi sier så veldig inderlig. Samtidig kan det jo være at den vi snakker med tar oss ytterst alvorlig. En slik situasjon kan kaste lys over Kierkegaards poeng: Et menneske som er fortvilt (som altså tviler for mye) blir på et vis «seg selv nok»
Holgernes: «Han henvender seg kun til seg selv, og er ikke lenger i stand til verken å tale med andre eller å lytte, til tross for at det på overflaten kan se ut som om en kommunikasjon finner sted.
Derimot blir han stadig flinkere til å mime empati og interesse for sine medmennesker, slik at han på troverdig vis kan bli værende i et forhold til de mennesker det passer ham å ha som bakgrunn for sin egosentriske livsutfoldelse. Å kalle denne væremåten fri og uavhengig, er grunnet i en dyp uvitenhet om hva som her egentlig går for seg»
Kjenner du deg igjen?
Et annet alen av samme stykke oppstår for Kierkegaard når vi fortvilet «vil være oss selv». Jeg synes dette poenget er lettest å kjenne igjen når vi tenker på hvor sterkt vi moderne holder fast på at vi vil være selvdefinerende: «Jeg kan ikke tro på Jesus fordi det er jeg og min definisjon av menneskets liv under stjernehimmelen som er den riktige».
Denne «kullsviertroen» på at det er «ens eget» som er det gyldige kaller Kierkegaard for «fortvilet at ville være sig selv» Det er som å si at «atombomben er vel og bra, men den passer ikke her hos oss på Øvre Singsaker». Man har ikke forstått hva det er som står på spill.
Begge disse «eksistensielle posisjonene» hindrer oss i å leve ekte og fritt, mener Kierkegaard. Det motsatte av fortvilelse er å tro. Eller med et sitat fra filosof Holgernes: «Synd er ikke Kjød og Blods Vildhet, men er Aandens Samtykke deri» (s. 37)
Musikken:
Vi tar farvel med Thad Jones i denne ukens Studio Sokrates. De siste årene av sitt liv levde Thad i København, han var syk (benkreft) men holdt likevel taktstokken i Danmarks Radiostorband – og det er to innspillinger fra albumet
vi hører i dag:
1:
2:
