Jo da, det er mye fint og ekstraordinært å si om Kong Christian Frederik, men må han nødvendigvis stå på sokkel på det viktigste møtestedet mellom folket og de folkevalgte, og må hans skulptur virkelig ligne på det vi tror han så ut som for snart 200 år siden?
Christian Frederik var noe så sjeldent som konge to ganger. Først noen måneder i Norge fra 17.mai 1814, deretter i Danmark – fra 1839.
Han var dessuten en mann med et sjeldent godt nettverk, et arbeidsjern, historikere sier han var smart og karismatisk – visstnok med minst 10 registrerte barn utenfor ekteskap …, han var en pragmatiker og vi hadde sikkert ikke fått et Storting i Norge allerede i 1814 – hadde det ikke vært for ham. Han startet altså sin kongelige karriere med å innføre maktfordelingsprinsippet, men avsluttet den samme karrieren som den siste eneveldige konge på våre breddegrader.
Så ja, det er all grunn til både å diskutere og hedre Christian Frederik nok en gang.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Kongen på «SV-plenen»
Men hvorfor i himmelens navn skal hans kontrafei, i all sin opphøyde kongelige glans, plasseres på det punktet som kommer nærmest folke-maktens sentrum; på plassen rett foran Stortinget, der representantene og regjeringens medlemmer ser ned fra vinduene i Stortingssalen.
Herfra ble det registrert kvinner og menn som sto tett og gråkledte sammen en dag i 1959 for å slåss mot NATO og kjernefysisk opprustning. Det var herfra Gro Harlem Brundtland kunne følge med da samene bygget teltleir i kamp mot Alta-utbyggingen i 1979. Stortingsrepresentantene kunne se, men neppe høre, da deres kollega Anette Trettebergstuen fikk en bedriten kalddusj av det verbale slaget fra motstanderne av Vikarbyrådirektivet.
På denne plassen har muslimer bøyd seg mot Mekka i en liten men samlet flokk, mens lyden av Stopp Islamisering har gjallet over Eidsvolls plass. Det var her Folkeaksjonen mot Rovdyr viste muskler, og ikke mange dagene etter at den rødgrønne regjeringen inntok plassene i 2005, sto sentrale SV-ere på plenen og demonstrerte høylydt mot egen regjering som ville sende F16-fly til Afghanistan. «SV-plenen», har visstnok Høyrefolk på tinget døpt denne plassen, som altså offisielt heter Eidsvolds plass.
Noen kuler varmt
Og det er her regjeringens gave, et monument til Stortinget i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014, skal plasseres. «Midt på Eidsvolds plass», står det. Dessuten har Stortingets presidentskap nå gitt klar beskjed om at gavens utseende vil de selv bestemme. Så når billedhoggere denne senvinteren har meldt seg på i skulptur-konkurranse, så er oppskriften klar og tydelig: «Monumentet over Christian Frederik skal være en figurativ statue i tradisjonell forstand.»
Første gang det dukket opp en plan om å hedre Christian Frederik var i 1914, men først i 1995 ble den første skulpturen avduket. Dyre Vaa hadde laget den, plasseringen var i Moss – til minne om Mossekonvensjonen. Fire år senere ble det avduket en marmorbyste på statsministerens kontor. Samme år, i 1999, kom Lars Roar Langslets bind nummer to i hans biografi om Christian Frederik. Samtidig ledet Langslet oppropet for å sikre at det nå endelig ble reist et monument i hovedstaden. I oppropet nevnes igjen plassering.
Etter den tid er det gått noen kuler varmt. Historikere av ulik herkomst har meldt seg på banen. Mange av dem ytterst tvilsomme til vitsen med å hedre en danske av Christian Frederiks støpning. Deretter en politisk debatt mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Ap syntes det holdt med konservative menn på denne plassen – ettersom Christian Michelsen og CJ Hambro samt stortingets første president, Christie, allerede står der.
Møtet der alt gikk galt
Også, til slutt, ble det en heidundrende offentlig debatt om kunst og om hvem som skal bestemme hvordan et offisielt monument skal se ut. Det skjedde i vinter. Juryen skulle møtes. Der satt Stortingets visepresident Per Kristian Foss. Der satt Lars Roar Langslet som regjeringens representant, og der satt – som alltid i slike sammenhenger – tre kunstkonsulenter oppnevnt av KORO – Kunst i Offentlige Rom.
På dette møtet må alt ha gått helt galt. Kunstkonsulentene kom, med det de opplevde som et helt klart mandat fra sin oppdragsgiver KORO og Kulturdepartementet. I mandatet het det blant annet at monumentet skulle være en «personifisering av en viktig nasjonal-historisk hendelse knyttet til ulike aspekter ved utviklingen av demokratiet i Norge». Med andre ord; et monument som både speilet kongens og plassens betydning i norsk historie.
Stevnemøte for de arrogante
Men KORO møtte to personer som absolutt ikke lot seg pelle på nesa. En Langslet og en Foss som hadde egne meninger om hvordan dette monumentet skulle se ut. Dermed utfordret de to selvbevisste herrene de selvbevisste utsendingene fra KORO. Det må ha vært et stevnemøte for de arrogante.
Det som skjedde på dette møtet bør dokumenteres skikkelig. I ettertid må noen gå inn og se på forholdet mellom dem som skal få en skulptur eller et monument i sin midte – og de kunstfaglig oppnevnte som skal sikre at monumentet har de rette kvaliteter. Det finnes dem som har følt seg fullstendig overkjørt av KORO. Men ikke Foss og Langslet. Jeg tror ikke det er feil å si at i denne sammenheng var det de som overkjørte KORO.
Konsulentene trakk seg, og slik kommenterte Lars Roar Langslet dette til Klassekampen etterpå:
– Det var det eneste riktige, ettersom statuer er det verste de vet. De har gjort det klart at det er noe man drev med i Stalins Sovjetunionen og i Nord-Korea.
Og på spørsmål om hvorfor en figurativ statue, svarte Langslet:
– Vi har aldri tenkt på noe annet enn en skulptur som viser skikkelsen Christian Frederik. Modernistiske monumenter er vel og bra, men de passer ikke på Eidsvolls plass.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
En opphøyet plass
Nå er tre nye konsulenter oppnevnt. Gode folk. Over tretti billedhoggere har denne uka sendt sine navn til juryen. Nå skal det bestemmes om det skal være lukket konkurranse, eller om juryen skal be en bestemt kunstner løse oppdraget. Og det blir avduking i 2014.
Men kan man ikke tenke seg om en gang til før man plasserer Christian Frederik midt foran Stortinget? Kan han ikke dyttes litt ut til siden, litt bakover? Gjør ham litt mer beskjeden på en plass som ikke er for konger men for folk flest.
Også gjør det ingenting om han ikke ligner så veldig mye. Og det gjør heller ingenting om man faktisk kan se at dette er en skulptur som er laget i 2013 og at de demokratiske verdiene som fulgte i kjølvannet av 1814 er det vi markerer ved å gi Christian Frederik en opphøyet plass – nok en gang.
