Hopp til innhold

Dansk-norsk identitet

Et ekteskap som varte i 434 år og etter skilsmissen et hyggelig naboskap i 200 år. Det skal handle om dansk-norsk identitet i denne utgaven av Museum.

Eidsvollsbygningen og området rundt pyntet til 17. mai-feiring.
Foto: Paul Kleiven / Scanpix

Selv om Henrik Ibsen lar Peer Gynt kalle dansketiden for ”firehundreårignatten som ruget over apekatten”, så var Ibsen selv som fisken i vannet i København. Han skrev på dansk og hadde et stort publikum i vårt naboland. ”Danmark var ikke Danmark om ikke Norge var til”, skrev Piet Hein. Uansett hvordan man vrir og vender på det, så har 434 år i union fra 1380 til 1814 satt så dype spor i både norsk og dansk identitet, at Det danske Folketinget med liv og lyst er med på det norske Grunnlovsjubileet. I Norge vet vi hva dansketiden er, men har Danmark egentlig hatt noen ”norsketid” ?

Samarbeid på fremmarsj

Margrethe I, dronningen som forente Norden på slutten av 1300-tallet, Christian IV i forgrunnen og 1

Margrethe I, dronningen som forente Norden på slutten av 1300-tallet, Christian IV i forgrunnen og 17.mai-kongen Christian Frederik i bakgrunnen.

Foto: Fondet for dansk-norsk samarbeid

– Da jeg gikk på skolen het det alltid Danmark-Norge og ”tvillingrikene” om unionstiden, men kanskje det er sant at man i Danmark ikke har samme sterke oppfatning av unionstiden som i Norge, sier Bertel Haarder. Som første nestformand i Det danske Folketinget var han en av deltakerne da Fondet for dansk-norsk samarbeid startet et 2 år langt program med fulltegnet historikerseminar på Lysebu i Oslo 14.januar. Datoen tung av historie, siden det var på den dagen i 1814 at fredstraktaten i Kiel ble undertegnet. I Museum sier Haarder at han tror det nordiske samarbeidet er på full fart oppover igjen, etter at det har ”slumret litt” de senere årene.

Politisk håndverk

På første benk på Lysebu : Stortingspresident Dag Terje Andersen og Folketingets nestformand Bertel

På første benk på Lysebu : Stortingspresident Dag Terje Andersen og Folketingets nestformand Bertel Haarder.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

– Jeg opplever en rennesanse. Det nordiske er blitt inn der det før var ut, og slik vil det bli også i fremtiden, sier Haarder. I Museum møter du også Stortingspresident Dag Terje Andersen, som forteller om at 17.mai-kongen, Christian Frederik, skal få sin statue på Eidsvolls plass i Oslo. –Der kan han stå med Stortinget i ryggen og se opp mot Carl Johan på Slottsplassen. Det var tross alt hans politiske håndverk som førte til at vi fikk beholde vår grunnlov i 1814, sier Andersen.

Stinn brakke

Stappfullt hus på det første av mange historikerseminarer i Grunnlovsjubileet .

Stappfullt hus på det første av mange historikerseminarer i Grunnlovsjubileet.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

Historikerseminaret på Lysebu hadde fokus på hva som er norsk og hva som er dansk identitet, og når disse begrepene begynte å oppstå. Professor Hans Jacob Orning peker på at forholdet til Danmark alltid har vært lillebror-storebror. – Danmark har alltid vært den dominerende i Norden. Merkelig nok, men de har motstått alle angrep sørfra uten å ha blitt utradert. Bare når det gikk dårlig for Danmark i middelalderen har Norge kunnet hevde seg, sier Orning. Øystein Sørensen tar for seg språkstriden på 1900-tallet som eksempel på den aller siste striden mellom norsk og dansk identitet. – Tilhengerne av Aasens landsmål mente at de som ikke skrev på landsmål ikke var fullt ut norske. – de var fortsatt litt danske i hodet, sier Sørensen.

Spennende historie får du i Museum, NRK P2, lørdag 19/1 kl. 16.03 og søndag 20/1 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.