Selv om Henrik Ibsen lar Peer Gynt kalle dansketiden for ”firehundreårignatten som ruget over apekatten”, så var Ibsen selv som fisken i vannet i København. Han skrev på dansk og hadde et stort publikum i vårt naboland. ”Danmark var ikke Danmark om ikke Norge var til”, skrev Piet Hein. Uansett hvordan man vrir og vender på det, så har 434 år i union fra 1380 til 1814 satt så dype spor i både norsk og dansk identitet, at Det danske Folketinget med liv og lyst er med på det norske Grunnlovsjubileet. I Norge vet vi hva dansketiden er, men har Danmark egentlig hatt noen ”norsketid” ?
Samarbeid på fremmarsj
– Da jeg gikk på skolen het det alltid Danmark-Norge og ”tvillingrikene” om unionstiden, men kanskje det er sant at man i Danmark ikke har samme sterke oppfatning av unionstiden som i Norge, sier Bertel Haarder. Som første nestformand i Det danske Folketinget var han en av deltakerne da Fondet for dansk-norsk samarbeid startet et 2 år langt program med fulltegnet historikerseminar på Lysebu i Oslo 14.januar. Datoen tung av historie, siden det var på den dagen i 1814 at fredstraktaten i Kiel ble undertegnet. I Museum sier Haarder at han tror det nordiske samarbeidet er på full fart oppover igjen, etter at det har ”slumret litt” de senere årene.
Politisk håndverk
– Jeg opplever en rennesanse. Det nordiske er blitt inn der det før var ut, og slik vil det bli også i fremtiden, sier Haarder. I Museum møter du også Stortingspresident Dag Terje Andersen, som forteller om at 17.mai-kongen, Christian Frederik, skal få sin statue på Eidsvolls plass i Oslo. –Der kan han stå med Stortinget i ryggen og se opp mot Carl Johan på Slottsplassen. Det var tross alt hans politiske håndverk som førte til at vi fikk beholde vår grunnlov i 1814, sier Andersen.
Stinn brakke
Historikerseminaret på Lysebu hadde fokus på hva som er norsk og hva som er dansk identitet, og når disse begrepene begynte å oppstå. Professor Hans Jacob Orning peker på at forholdet til Danmark alltid har vært lillebror-storebror. – Danmark har alltid vært den dominerende i Norden. Merkelig nok, men de har motstått alle angrep sørfra uten å ha blitt utradert. Bare når det gikk dårlig for Danmark i middelalderen har Norge kunnet hevde seg, sier Orning. Øystein Sørensen tar for seg språkstriden på 1900-tallet som eksempel på den aller siste striden mellom norsk og dansk identitet. – Tilhengerne av Aasens landsmål mente at de som ikke skrev på landsmål ikke var fullt ut norske. – de var fortsatt litt danske i hodet, sier Sørensen.
Spennende historie får du i Museum, NRK P2, lørdag 19/1 kl. 16.03 og søndag 20/1 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.