NRK Meny
Normal

Derfor elsker vi «Twin Peaks»

«Twin Peaks» skapte uhyggelig helgestemning i de tusen hjem og forandret TV-historien for alltid. – Serien lagde skole for hvordan TV-serier skal lages, sier filmregissør Hans Petter Moland.

Twin Peaks

TV-HISTORIE: Millioner av seere satt klistret til skjermene for å finne ut hvem som drepte Laura Palmer. Og ikke minst for å følge spenningene mellom Audrey Horne (Sherilyn Fenn) og agent Dale Cooper (Kyle MacLachlan).

Foto: Scanpix

Jakten på Laura Palmers drapsmann i den tilsynelatende uskyldige fjellbyen Twin Peaks tok et jerngrep om oppmerksomheten til TV-seere verden over da den ble lansert for 24 år siden.

I ettertid har serien blitt stående som en av de definitive kultseriene, som også staket ut veien for høykvalitets TV-serier.

Nå er hele serien lansert på Blu-ray i nyoppusset utgave, og det fryktinngytende synet av «Killer Bob» som kommer kravlende over sofaen er skarpere enn noensinne. I tillegg følger det med 90 minutter med scener som aldri tidligere har blitt vist.

FBI-jakker

Norske TV-seere fikk servert serien via NRKs ene fjernsynskanal fra november 1990. Da hadde serien allerede preget USA med å sikre seg utrolige 35 millioner TV-seere til første episode (en tredel av alle som så på TV) og ved å bli nominert til 14 Emmy-priser.

Til dere unge lesere: I 1990 måtte man finne seg i å vente på hver nye episode. Ingen nedlastning, ingen «binge-watching». Episodene ble tatt opp på VHS-kassett i de tusen hjem og spilt om og om igjen.

Og en rekke spin off-produkter ble lansert fra serien:

Filmmusikk (gjerne på kassett), FBI-jakker, hjertesmykker som kunne deles i to, «I Killed Laura Palmer»-T-skjorter og dagboken til Laura Palmer.

Twin Peaks

SURREALISME: Røde gardiner, dverger som både snakker og går baklengs, og møte med den avdøde Laura Palmer (Sheryl Lee): Velkommen til «Twin Peaks»-universet.

Foto: Rights Managed / Mary Evans Picture

Brøt tradisjon

Serien ble skapt av Mark Frost og David Lynch. For de fleste er Lynch kjent for surrealistiske filmer uten logikk eller forløsning («Blue Velvet», «Mulholland Drive», «Lost Highway»). Dette serverer han i rikt monn i «Twin Peaks», som er en krim/såpeserie med uforklarlige hendelser, drømmesekvenser og uhyggelige antydninger.

Professor i filmvitenskap ved NTNU, Anne Gjelsvik, sier at serien skapte usikkerhet da den gikk på norske TV-skjermer:

– «Twin Peaks» brøt med den britiske tradisjonen vi var vant til fra TV-krim, og det skapte nok noe frustrasjon og forvirring at serien sprengte de rammene. Mange var ikke forberedt på så mye surrealisme, og diskusjonen om serien splittet befolkningen. For spesielt de unge ble dette en kultserie som traff med sitt mørke og sin brutalitet, sier hun.

– For dårlig, Cooper!

Hans Petter Moland

FAN AV «TWIN PEAKS»: Regissør Hans Petter Moland.

Foto: THOMAS PETER / Reuters

Og det finnes beviser på at serien brøt med datidens forventninger til hvordan en slik krimgåte skulle løses. I 1990 lagde Aftenposten en reportasje der tidligere politiavdelingssjef Leif A. Lier slakter politiarbeidet til FBI-agent Dale Cooper.

– Dette er for dårlig, Dale Cooper! Denne saken burde du ha oppklart i løpet av én dag. Hadde jeg oppført meg sånn når jeg skulle assistere et politikammer i en drapssak, hadde jeg nok blitt satt på første tog tilbake til Oslo, sa Lier i reportasjen.

Anne Gjelsvik sier at «Twin Peaks» var nyskapende som TV-format av flere årsaker

– Den kombinerer to formater, nemlig den avsluttende føljetongen og den potensielt evigvarende serien. Norske seere forventet nok en serie med lukking og oppklaring. I tillegg bød den på sjangerblanding med å basere så mye av plottet sitt på familiehemmeligheter, som er et sentralt kjennetegn i såpeserier. Det var også noe nytt at en anerkjent filmregissør som David Lynch valgte å jobbe for fjernsyn.

Erik Skjoldbjærg

FAN AV «TWIN PEAKS»: Regissør Erik Skjoldbjærg.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

– Lagde skole

Blant seriens mange fans er regissør Hans Petter Moland, som står bak suksessfilmer som «Kjærlighetens kjøtere», «En ganske snill mann» og «Kraftidioten»:

– Jeg var veldig begeistret for serien. Den var original, og Lynch er en visjonær forteller. Serien skaper sine helt egne premisser, og lagde skole for hvordan TV-serier skal lages, sier Moland til NRK.

– Blir skolen fulgt av mange i dag?

– Langt flere serieskapere burde i hvert fall ha fulgt den i stedet for å lage dusinvare uten ambisjoner, sier han.

Twin Peaks

UNNSLAPP: En av de mange skremmende scenene i «Twin Peaks» er synet av en sjokkskadet Ronette Pulaski (Phoebe Augustine) etter at hun klarte å rømme fra stedet hvor Laura Palmer ble drept.

Foto: Rights Managed / Mary Evans Picture

Filmregissør Erik Skjoldbjærg hadde sitt store gjennombrudd i 1997 med filmen «Insomnia» – som flere kritikere mente hadde likhetstrekk med Lynchs filmunivers. Senere har han gjort seg bemerket med spillefilmer som «Nokas» (2010) og fjorårets «Pioner».

Skjoldbjærg var filmstudent i England da «Twin Peaks»-bølgen nådde Europa, og han forteller at serien gjorde et sterkt inntrykk.

– Serien har vært viktig for meg og veldig mange andre. Den snakket direkte til meg, og i motsetning til tidligere amerikanske serier virket «Twin Peaks» bevisst det subjektive i fortellerstemmen. Som Von Triers «Riket» fremviser den sin egen fiksjon i beste 90-tallsånd. «Twin Peaks» refererte mer til vår popkultur enn til virkelighet rundt oss, sier han til NRK.

– Psykologisk horror

Skjoldbjærg sier at siden da har pendelen svingt, og fiksjonen er blitt uttæret.

– Kvalitetsserier som «The Wire» og «Homeland» søker mer autentiske og virkelighetsnære univers, sier han.

Av scener Skjoldbjærg husker spesielt godt fra «Twin Peaks», trekker han fram figuren «Killer Bob», samt Laura Palmers far, som tilsynelatende var en normal person.

– Dette var skremmende figurer som utførte psykologisk horror mot seeren. Samtidig er serien suggestivt fortalt, og man dras inn i handlingen, sier han.

Også regissører som Pål Sletaune («Budbringeren», «Naboer») og Eskil Vogt («Blind») har uttrykt sin kjærlighet til «Twin Peaks» og David Lynch i denne artikkelen hos filmtidsskriftet Z.

Twin Peaks

MER SURREALISME: Serien skapte en del usikkerhet hos norske TV-seere. Nadine Hurleys (Wendy Robie) bestrebelser med å lage verdens første stillegående gardinskinnesystem gjorde neppe saken noe bedre.

Foto: Scanpix

Falt raskt sammen

Til tross for at serien sikret seg enormt mange seere i starten, sviktet etter hvert seertallene fundamentalt. Som nevnt ble første episode sett av hver tredje amerikanske TV-seer. Men da man var kommet til episode 15, var serien utrolig nok bare den 85. best sette av 89 TV-show på amerikanskje skjermer.

Noe skyldes selvsagt at serien ikke appellerte til alle (den ble sendt mot den svært populære sitcomen «Cheers»), og noe kan tilskrives at fjernsynsnettverket ABC hele tiden endret på sendetidspunktet – blant annet på grunn av Gulfkrigen.

For å få flere seere, krevde ABC at identiteten til Laura Palmers morder skulle avsløres – noe serieskaperne ikke var sikre på om de hadde lyst til å gjøre i det hele tatt.

Da morderen ble avslørt, var det som å kverke gåsa som legger gulleggene, som Lynch selv har formulert det. Plottet ble ullent og uklart, og seerflukten tiltok i styrke. Til slutt ble serien stoppet på et temmelig uforløst tidspunkt etter to sesonger og 30 episoder.

Twin Peaks

ETTERLATTE: Madeleine Ferguson (Sheryl Lee), Donna Hayward (Lara Flynn Boyle) og James Hurley (James Marshall) var blant de viktigste rollefigurene i TV-serien som nå foreligger i nyoppusset utgave.

Foto: Scanpix

Ingen kommentarspor

Til den nye Blu-ray-boksen «Twin Peaks: The Entire Mystery» ble David Lynch bedt om å komme med kommentarspor til episodene, men dette nektet han. Han vil ikke tolke filmene, og mener det er opp til hver og en som ser dem.

– Jeg hater slike kommentarer og kommer aldri til å lage noen. Filmen er filmen, ingenting annet skal komme og forstyrre, sier David Lynch.

På spørsmål om hvor ideene kommer fra, sier han:

– Det er ikke mine ideer. De kommer et annetsteds fra. De eksisterer, og de kommer til oss, og jeg ser dem som en gave. Man fanger ideene og blir forelsket, forklarer han, ifølge NTB.

Han sier at alle filmene han lager bæres oppe av samme sak: At vi lever i en verden fylt av kontraster og motsetninger.

– Mennesket går seg stadig vill i mørket og forvirringen. Det er det mine filmer handler om; om det ekstreme, om motsetninger.