Lydklipp av Labour-leder kan være deepfake

Sist helg gikk startskuddet for det britiske partiet Labour sitt årlige landsmøte i Liverpool, England.

Ungdomskriminalitet, økonomisk nedgangstid og energiplaner er blant temaene som er tatt opp på den politiske talerstolen.

Men snakkisen på internett har vært noe litt annet. Søndag kveld dukket det opp et lydklipp på X, tidligere kjent som Twitter.

I klippet kan man høre det som angivelig skal være Labour-leder Keir Starmer kjefte på egne ansatte.

Problemet er at ingen så langt har klart å bekrefte om dette faktisk er Starmer eller ikke.

Hør klippet her:

Flere britiske medier, blant dem Sky News, har allerede omtalt klippet som en «deepfake» og flagget det som falskt.

«Keir Starmer lider under Storbritannias første deepfake-øyeblikk», skriver prestisjetunge Politico.

Starmer har ikke kommentert

Men hverken Starmer selv eller Labour har kommet med noen offisiell uttalelse i forbindelse med lydklippet, som allerede har nådd 1,5 millioner brukere på X.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å få representanter for Keir Starmer og Labour i tale, men har så langt ikke lyktes.

– Akkurat nå er det helt umulig for oss å verifisere dette klippet. Men det er karakteristikker ved det som tyder på at det kan være falskt, sier faktasjekker Glen Tarman ved organisasjonen Full Fact til teknologinettstedet Wired.

Blant annet har brukeren som først publiserte klippet, tidligere spredd falsk informasjon om Labour, påpeker organisasjonen.

Britiske Full Fact ligner den norske faktasjekkeren Faktisk.no. NRK har vært i kontakt med Full Fact, som opplyser om at de etter to døgn fremdeles ikke har klart å finne ut om klippet er falskt.

– Men vi har heller ikke sett noe bevis på at det er ekte, skriver en pressekontakt i Full Fact i en e-post til NRK.

Avsløres for sent

– Dette ser vi igjen og igjen. Hver gang det kommer et lydklipp, bilde eller video som kan se ut til å være falskt, så skaper det tvil. Faktasjekkere og journalister løper til for å finne ut om det er sant. Men innen man har klart å finne ut av det, kan skaden allerede ha skjedd.

Det sier Eskil Sivertsen, spesialrådgiver innen cyberpropaganda ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Selv om klipp som dette i etterkant blir flagget som falske, så kan det være for sent fordi de kan ha skapt nok tvil eller følgereaksjoner, fortsetter forskeren.

Han viser til et falskt bilde av en eksplosjon i Pentagon tidligere i år som eksempel.

At en falsk Bloomberg-konto delte bildet var nok til at verdien på Dow Jones-indeksen falt i en kort periode.

– I dette tilfellet var det en forbigående effekt, men den ble skapt til tross for at det gikk lynraskt å identifisere eksplosjonen som falsk informasjon, sier Sivertsen.

Mer alvorlig var det som nylig skjedde i det slovakiske valget.

Påvirket valgresultatet i Slovakia

Starmer-episoden kommer nemlig bare en knapp uke etter at falske lydopptak ble delt på Facebook av den slovakiske politikeren Michal Simecka.

I et av lydopptakene kunne man høre det som angivelig skulle være Simecka, lederen av det liberale opposisjonspartiet, som pratet til journalist Monica Todova om hvordan han planla å rigge valget.

Noen dager tidligere ble det postet et lignende, falskt lydklipp der «Simecka» snakket om å doble alkoholavgiftene dersom partiet hans kom til makten.

Simecka og Todova gikk raskt ut og sa at klippene var falske. Klippene ble også flagget som falske av faktasjekkere ved AFP.

– Det er første gang noen har gjennomført et så sofistikert forsøk på å manipulere et valg i landet, opplyser Slovakias sjef for falsk informasjon, Daniel Milo, til Bloomberg.

Og den som endte med å vinne valget, var Simeckas rival Robert Fico.

Pro-russisk vinner

Fico ble tvunget til å gå av som statsminister i 2018 etter protester i forbindelse med at en journalist ble skutt og drept etter å ha sett på koblingene mellom slovakiske politikere og den italienske mafiaen.

Nå sitter den prorussiske Fico igjen med makten i Slovakia.

Eksperter mener deepfake-klippene, som primært ble delt i Telegram-kanaler som støtter Fico, direkte påvirket valgresultatet.

– Man kan ikke lenger stole på det man hører og ser. Vi må heller stole på hvem det kommer fra, sier førsteamanuensis Henrik Skaug Sætra ved Høgskolen i Østfold.

Han leder et forskningsprosjekt som ser på ulike forhold mellom samfunnsutvikling og ny teknologi.

Endrer forholdet til sannhet

Deepfake-teknologien er ikke ny, men omfanget er mye mer omfattende enn for kort tid siden, påpeker Sætra. Også i India og Sudan har man sett eksempler på falske lydklipp av politiske ledere den siste tiden.

– Hvem som helst, nesten helt uten teknisk kompetanse, kan nå lage falske lydklipp og videoer som ser overbevisende ut. Terskelen har blitt så utrolig mye lavere. Før måtte man både være spesielt interessert og ha tilgang på spesialutstyr, sier Sætra.

Han har forsket på hvordan dette bidrar til at sannhet relativiseres: Fordi mengden falsk informasjon blir for overveldende for oss, kan det lede til økt skepsis til hva som er sant.

– Selv ekte videoer og lydklipp kan avfeies som falske. Før så vi en video og tenkte automatisk at den var ekte, den fungerte som bevis. Sånn er det ikke lenger, påpeker Sætra.

– Vårt forhold til sannhet og hva som er gode kilder, er i ferd med å forandre seg radikalt, legger han til.

Vil britisk valg påvirkes?

I Storbritannia har flere medier, blant annet Independent, satt spredningen av Starmer-klippet i sammenheng med det britiske valget neste år.

Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt vil ikke spekulere i hva motivene bak å spre Starmer-klippet er. Han påpeker likevel at det er flere aktører som kan ha interesse av å påvirke valg.

– Vi vet for eksempel at stater som Kina og Russland har interesse av å svekke tillit i vestlige samfunn. Dermed vil de åpenbart ha motiv for å gjøre noe som dette, sier Sivertsen.

Han legger til:

– Men jeg tror vi også skal være forsiktige med å tenke at det alltid er fremmede stater som står bak, for det er mange aktører som kan ha interesse av å undergrave Starmer.

Man har også sett tilfeller av enkeltpersoner som ønsker å skape støy, påpeker Sivertsen.

– Men også dette er problematisk. Det Russland gjør er jo å blåse på glør som allerede ligger til rette. Hvis en innnbygger i et land skriver eller deler noe som kan være egnet til å skape de effektene Russland ønsker, så finnes det mange eksempler på at Russland bevisst går inn for å forsterke spredningen, sier han.

Vanskelig å måle påvirkning

Det er vanskelig å si hvor mye fremmede stater har påvirket vestlige valg de siste årene, påpeker Sivertsen.

Vi vet at Russland har forsøkt å forsterke polariseringen i USA siden i hvert fall 2014. Vi vet også at USA er mer polarisert i dag.

– Men vi vet ikke hvor stor forskjell den russiske påvirkningen har utgjort, sier han.

Frykten fremover er at spredningen av falsk informasjon blir så omfattende at man ikke lenger kan ha en opplyst samtale.

– Forutsetningen for et levende demokrati er jo at vi har en opplyst og engasjert befolkning som deltar i den offentlige samtalen. Da er vi avhengig av å diskutere faktiske forhold, sier Sivertsen.