– Det var kjempeoverraskende, på en måte sjokkerende. Men når jeg tenker over det, er det kanskje ikke så rart likevel. Vi feiret jo akkurat 60 år, påpeker Dagsrevyen-anker Nina Owing.
Sammen med en rekke andre norske kjendiser, var hun til stede i Grieghallen i Bergen i kveld, der Gullruten gikk av stabelen for 21. gang.
Årets hederspris gikk til Dagsrevyen, NRKs flaggskip for nyheter på TV. Dagsrevyen ble sendt første gang i 1958, og er dermed det eldste programmet på norsk TV.
Elisabeth Onsum (f.v.), Hanna Thorsen, Gunhild Viken, Svein Bryn, Hege Moe Eriksen, Nina Owing, Yama Wolasmal og Kyrre Nakkim fra NRKs nyhetsredaksjon på den røde løperen utenfor Grieghallen i Bergen lørdag.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix– Jeg har ikke ord!
Owing begynte å jobbe i Dagsrevyen allerede rundt 1993, da TV 2 kom på banen som en konkurrent for NRK på TV-markedet.
– Noen har kalt Dagsrevyen et leirbål for det norske folk, og det tror jeg stemmer. Dagsrevyen har en samlende funksjon, og svært mange nordmenn følger oss når det skjer noe stort.
Owings ankerkollega Yama Wolasmal var også til stede i Grieghallen i kveld. Wolasmal sier han ble svært overrasket da han skjønte at Dagsrevyen hadde vunnet.
– Vi ante ingenting på forhånd. Nina og jeg er i sjokk. Jeg har nesten ikke ord, sier Wolasmal, som kom til NRK fra TV 2 for to år siden.
I juryens begrunnelse, som ble lest opp av tidligere NRK-medarbeider Dan Børge Akerø, het det blant annet at årets prisvinner «alltid leverer faktabaserte nyheter av høy kvalitet».
– Jeg er den ferskeste blant ankrene, det gjør det ekstra spesielt. Jeg føler meg privilegert over å være en del av ett av de mest sette programmene på TV, et program som samler det norske folk i gleder og katastrofer.
– Samtidig tenker jeg at det er velfortjent, og på tide, og sier noe om hvilken posisjon Dagsrevyen fortsatt har hos det norske TV-publikummet, sier Wolasmal.
Det har vært en del tabber i Dagsrevyen de siste 60-årene. Her er et utvalg.
Gullalderen slutt
Årene fram mot tusenårsskiftet blir regnet som gullalderen for Dagsrevyen. De gode tallene holdt seg også noen år inn på 2000-tallet, og toppet seg i 2003. Da var det i snitt 865.000 som så 19-sendingen hver dag.
De siste årene har imidlertid TV-vanene endret seg, og det er særlig nordmenn under 40 år som har lagt til seg nye medievaner. Gjennomsnittsalderen på en Dagsrevyen-seer var i 2018 60 år.
Owing sier hun egentlig er overrasket over at Dagsrevyen tross alt har klart å holde på majoriteten av seerne i en mediehverdag i hurtig endring.
– Vi har fortsatt mangedoblet antall seere, sammenlignet med hvor mange som leser en gjennomsnittlig nettavis. Samtidig er det viktig at vi fortsetter å utvikle oss, noe vi har forsøkt å gjøre de siste årene, sier Owing.
Hun tror noe av nøkkelen til å lykkes ligger i å være til stede over hele Norge.
– I tillegg må vi være med på hendelser som skjer «akkurat nå». Det er slik vi tenker når det gjelder veien videre, sier Owing.
Se Dagsrevyens ulike vignetter gjennom årene.
