Hun bærer med seg mer enn de fleste, Busi Ncube. Ni cd-er har hun bak seg fra hjemlandet Zimbabwe, før hun kom i kontakt med Malika Makouf Rasmussen og ble en del av det internasjonale musikkprosjektet Women’s Voice i 2004. Dette førte henne nordover og inn i kretsen rundt Mari Boine, som hun har samarbeidet med gjentatte ganger siden. Nå bor hun i Norge, og debuterer, må man vel få lov å si, på nytt.
Bærebjelke
Det sørlige Afrika står som musikalsk bærebjelke i Busi Ncubes musikk. Hjemlandet Zimbabwe er basen, med tommelpianoet mbira som det helt sentrale instrumentet, traktert av Busi selv. Det gir en aura av autensitet som kler musikken. Men den sørafrikanske populærmusikken er nesten like sentral, dominerende som den er over hele det sørlige Afrika. Det merkes at Busi vokste opp med Dorothy Masuka og Miriam Makeba som ledestjerner!
Balanse
I den motsatte enden av uttrykket ligger det nære, det folkelige og rent akustiske. Det er her Busi er nærmest sin egen oppvekst og den musikken hun hørte hjemme som barn. Det er samtidig her det nordiske dukker opp, i form av fiolinen til Britt Pernille Frøholm. Samspillet mellom fiolinen og mbiraen er fint balansert og nesten rørende på for eksempel vuggesangen "Sane".
Smyger
Busi Ncube har ikke all verden til stemmeprakt, hun er ingen Miriam Makeba! Men det hun mangler i utagerende sang, tar hun igjen i nærhet og tilstedeværelse. Det kommer mest til sin rett i den akustiske delen av repertoaret, hvor hun smyger seg mer enn presser seg inn i hjertet ditt.
Bonus
Det er nok også en fornuftig tilnærming til et helt nytt publikum her nord uten det sterke forholdet il musikk fra det sørlige Afrika. Derfor kommer de sørafrikainspirerte poplåtene som en bonus. De er rotekte og dansbare, og jeg tar dem med på kjøpet, selv om hun ikke helt har stemmen til å fylle dem helt ut.
Busi Ncube: Salulandela (Etnisk musikklubb EM87)
