Her er Lahlums hovedrolle-modell

Krim kan fortelle om viktige historiske hendelser, mener forfatter og historiker Hans Olav Lahlum. I «Kameleonmenneskene» er handlingen lagt til året 1972.

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen

Dette er hvordan jeg har sett for med Patricia, sier forfatter Hans Olav Lahlum om hovedperson i sin krimbokserie. Cathrine Tjølsen har vært Lahlums modell for rollefiguren Patricia helt fra starten.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– Krimlitteraturen har utviklet seg litt på samme måte som litteraturen ellers. Det har blitt flere forfattere som skriver bra, og det har blitt nisjer innenfor krimmen. Jeg er historiker, og skriver historisk krim, sier Hans Olav Lahlum.

NRK.no møter forfatteren av krimromanen «Kameleonmenneskene», som er hans femte med duoen K2 og Patricia i hovedrollene. Lahlum avslører at hans modell for Patricia er sjakkspilleren Katrine Tjølsen.

– Det ytre omrisset startet som du ser det her, sier Lahlum og holder godt fast i hun som er utgangspunktet for den viktige rollekarakteren gjennom alle hans krimbøker så lang.

Da han trengte en smart karakter, var det ikke helt unaturlig å se i sjakkmiljøet.

– Det jeg har gjort er å bruke levende modeller, men satt dem tilbake i tid. Så har jeg tenkt på hvordan den personen ville reagert dersom hun ble satt tilbake til 1970.

Norge inn i internasjonal topp-politikk

Året er 1972, og EEC-strid og kamp om oljeressurser bringer internasjonal topp-politikk inn i landet.

Kameleonmenneskene

Kameleonmenneskene, av Hans Olav Lahlum, er bok nr. 5 i krimserien med etterforsker-duoen K2 og Patricia i hovedrollene.

Foto: Cappelen Damm

K2 er politietterforsker og Patricia er hans hemmelige hjelper. Hun sitter i rullestol hjemme, men er så lynende intelligent og skarp at K2 er avhengig av hennes hjelp.

I «Kameleonmenneskene» har K2 forlovet seg med kjæresten Miriam, noe Patricia liker dårlig. K2 kommer også i denne krimboken til å trenge Patricias skarpe hjerne for å løse en vrien krimsak.

Fra starten virker det som en relativt opplagt sak, og så viser det seg etter hvert at den avdøde stortingsrepresentanten har hatt et litt mer komplisert liv.

– Han var det vi kaller et kameleonmenneske, altså det vi kaller mennesker som kan fremstå veldig ulikt i forskjellige miljøer, som så å si kan endre farge og oppførsel ganske raskt etter omgivelsene, og som tidvis kan være litt skumle fordi de plutselig kan kaste seg over byttet når man ikke aner det. Dette er et kjent fenomen fra det sosiale liv, som også er tema for flere personer i denne boken, sier Lahlum.

Kameleonmennesker er en litt skummel type mennesker, som kan tilpasse seg veldig fort til ulike typer miljøer de ferdes i. Ofte kan de fremstå som ganske sterke personer, og tilpasningsdyktige personer, mener Lahlum.

– Det er en litt skummel gruppe som man kanskje ikke helt vet hvor man har.

– Er det tilfeldig at den som blir drept er stortingspolitiker?

– Nei, 1972 er et veldig politisk år og i Norgeshistorien, med EEC-striden. Dessuten er det en periode hvor internasjonal terrorisme og kamp om oljerettigheter er på vein inn i samfunnslivet i Norge. Det er et ganske dramatisk historisk og politisk bakteppe som ligger til grunn for denne krimromanen.

Den mest politiske krimboken til nå

Den forrige krimromanen, « Lettbeint og uviktig - men sjarmerende » har også handling fra tidlig 70-tall. «Kameleonmenneskene» skiller seg noe ut i fra de andre fire krimromanene i Lahlums serie så langt.

– Denne boken er nok den som har mest politikk i seg, sier forfatteren.

Med EEC-striden var det mye skummelt som kunne passe inn som krimbok, mener Lahlum.

– Det finnes mange eksempler på folk fra begge sider, som opplevde trusler og press. Det ble oppfattet som – om ikke en kamp på liv og død – så i hvert fall en kamp om levebrødet for mange mennesker, forteller Hans Olav Lahlum.

Han har jobbet mye med denne perioden som han skriver om.

– For eksempel når det opptrer en statsminister i en birolle der, som nok har en del likheter med en daværende statsminister, så var det et tema som jeg kjente ganske godt til fra før og som jeg ikke trengte å begynne å lese meg opp på. Jeg behøvde på en måte ikke å lese biografiene om den statsministeren, for det hadde jeg lest fra før. Men det er klart at det er jo noe historisk research-arbeid. Det blir det alltid.

– Kunne du skrevet denne krimboken uten å være så historieinteressert som du er?

– Ja, men da burde jeg enten vært litt eldre, sånn at jeg selv husket litt mer fra den tiden. Jeg er jo født etter dette. Eller så måtte jeg ha lagt mer arbeid i å sette meg inn i de tingene, og lest meg opp på flere historiebøker, og aviser.

Flere bøker om Patricia og K2

Hans Olav Lahlum

– Jeg vil komme tilbake med K2 og Patricia-romaner, det er jeg ganske sikker på. Men det kan bli i 2015, eller kanskje i 2016.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

K2 kommer til å jobbe sammen i flere krimhistorier, men Lahlum er usikker på når neste bok kommer. Han skal først gjøre ferdig en krimroman for ungdom, en biografi om Reiulf Steen, en bok om britiske statsministere. Ungdomsboken «Huset ved havet» slippes allerede denne høsten. Dessuten har han et par romaner til på gang.

– Det blir mitt første forsøk på å skrive skjønnlitterært uten K2 og Patricia. Det er litt skummelt, sier Lahlum.


Ideen til den første romanen, « Forutsigelig, men ikke uten sjarm » fikk han i løpet av en to timers togtur.

– Plutselig fikk en sånn eureka-ide. Det kan jo skje i dag, for den saks skyld, at jeg får en opplevelse eller møter et menneske, eller ser noe som plutselig gir meg en helt ny ide, som jeg ikke har tenkt på til nå i denne serien. Og da kan det gå fort.

– Nå har jeg en etterforsker-duo som jeg kan fortsette å bruke, og som jeg tror fortsatt har et ganske stort potensial, sier Lahlum.

70-tallet kommer til å stå sentralt i neste bok også.

– Perioden fra 1968, med studentopprør og en dramatisk begivenhet som Den kalde krigen, og fram til midten av 70-tallet, er en veldig dramatisk og interessant periode både politisk og kulturelt. Dette er en periode hvor veldig mye endrer seg, etter at man hadde hatt en ganske stor stabilitet både politisk og sosialt, gjennom 50-tallet og første del av 60-tallet.