Hopp til innhold

- Kynisk utnyttelse av arkitekter

Flere sentrale norske arkitektkontorer vegrer seg for å delta i konkurransen om å tegne et nytt Nasjonalmuseum i Oslo.

Kulturminister Trond Giske
Foto: Holm, Morten / SCANPIX

- Vi elsker arkitektkonkurranser, men det vi ikke liker er store nasjonale konkurranser som ikke er tilstrekkelig politisk forankret,
sier arkitekt Ole Wiig, tidligere president i Norske arkitekters landsforbund (NAL), til NRK.

Flere store arkitektkontorer sier til NRK at de vegrer seg for å delta.

Snøhetta, som tegnet operaen, vil avvente den politiske situasjonen. Også andre konkurranse-kontorer som a-lab, Space Group og Jensen & Skodvin er usikre på om de ønsker å delta i konkurransen som kulturminister Trond Giske utlyste mandag.

LES: Utlyser omstridt konkurranse

Ole Wiig mener at kulturministeren driver en kynisk utnyttelse av arkitektbransjen.

- Her inviterer man hele verden, og så har man ikke dette forankret politisk - slik at man vet at det blir noe av.

Flere arkitektkonkurranser for kulturbygg i hovedstaden har blitt avblåst de siste årene, og nå er det frykt for at enda en konkurranse skal gå i vasken.

Koster millioner å delta

Kjetil Trædal Thorsen

Kjetil Trædal Thorsen

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

- Når et arkitektkontor investerer store summer i en åpen konkurranse, så er det i alle fall for vår del, med den forvissing om at det skal gjennomføres på et tidspunkt. Og når sikkerheten for gjennomføring reduseres, så blir og investeringslysten liten, sier daglig leder, Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta.

Han sier at det fort koster mellom en til to millioner kroner å delta i en konkurranse om et bygg med et samme omfang som et nytt Nasjonalmuseum skal ha.

Ole Wiig sier at kostnadene totalt for alle deltakende arkitektkontorer tilsammen kan komme opp i tilsammen 100 millioner kroner. Og det før konkurransen har forlatt tegnebrettet.

- Med et snitt på en halv million kroner per team, blir det fort 100-200 millioner kroner totalt. Da bør det være en sikkerhet, sier Wiig.

Vil vente

Ifølge NAL skal det tekniske ved konkurransen være i orden. Men de har i brev til kulturministeren bedt om at konkurransen utsettes fordi det finnes en rekke andre uavklarte punkter.

Det er usikkerhet rundt hvor stor del av tomten som skal brukes til det nye museet og kostnadene er ikke beregnet. Det pågår også en stor debatt rundt videre bruk av Nasjonalgalleriet som regjeringen har vedtatt nedlagt.

- Alt dette er sider ved den uavklarte situasjon, sier president i NAL Kjersti Nerseth.

I tillegg kommer Stortinget som ikke har fått saken om bygging av nytt Nasjonalmuseum til behandling, men som skal bevilge de tre til fire milliardene som bygget skal koste. Opposisjonen har de siste ukene sagt at de ønsker seg andre løsninger enn regjeringens, og har bedt om å få stortingsbehandlet sakskomplekset, men foreløpig har lite skjedd.

LES: - Arkitektkonkurransen bør utsettes

Giske utlyste, på tross av alle innsigelsene, konkurransen mandag. Han sa i den forbindelse til NRK at han har liten sans for NAL sitt standpunkt om å vente.

- Du kan ikke være med på ferden og samtidig protestere for all verden, sa Giske og viste til at NAL-medlemmer har sagt ja til å sitte i juryen.

Snøhetta på gjerdet

Kjetil Thorsen i Snøhetta beklager at kulturministeren har hatt så dårlig tid i denne saken.

- Han burde ha ventet til vi hadde en politisk avklaring, sier han til NRK.

Foreløpig sitter det verdenskjente arkitektkontret på gjerdet.

- Vi kommer til å vurdere den politiske situasjonen og sannsynligheten for at det skal gjennomføres, sier Thorsen om eventuell deltakelse.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bjørvika
Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

Arkitektkontoret a-lab stiller seg bak NALs beslutning og vil vente med eventuell deltakelse til foreningen går god for sikkerheten i konkurransen, forteller partner Geir Haaversen til NRK. De har nok å gjøre, og har nettopp tegnet nytt kulturhus i Hammerfest.

Brant seg sist

For drøyt åtte år siden vant Space Group konkurransen om et nytt hovedbibliotek for Deichmann på Vestbanen i Oslo - samme sted som nå Nasjonalmuseet skal ligge. I fjor fikk de beskjed om at dette ikke ville bli realisert likevel.

LES: Nederlandsk Vestbane-vinner

LES: - Må få betalt for åtte års arbeid

Kontoret er skremt av at nok et prosjekt på akkurat samme tomten mangler politisk forankring.

- Vi er selvsagt redde for å gå i gang med et prosjekt der det hersker usikkerhet. Dette har vi brent oss på før, sier partner Adam Kurdahl til NRK.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober