Hopp til innhold
Anmeldelse

Gjør livet til en sang

«All verden er en scene», skrev William Shakespeare en gang. Ved Haugesund teater tar de ham på ordet: All verden er en lek, et spill, en sang.

En midtsommernattdrøm i Haugesund

HARD KJÆRLIGHET: Hippolyta (Victoria Ose) overmanner Hertug Thesevs (Ane Skumsvoll) før de gifter seg. Et hardt møte med kjærligheten i «En midtsommernattsdrøm».

Foto: Grethe Nygaard

Haugesund teaters versjon av «En midtsommernattsdrøm» er først og fremst en oppvisning i musikkens vanvittige teatralske muligheter.

«En midtsommernattsdrøm» fra 1595 er en komedie av William Shakespeare og regnes som hans mest spilte stykke. Ingrediensene er kjærlighet, forviklinger og fri vilje ispedd en god dose drøm og magi. Resultatet er en komedie det er lett å la seg forføre av.

Pop og magi fra 1600-tallet

Ved Haugesund teater har de forsøkt å gjenskape forestillingen i de rammene som gjaldt i den tiden det ble til. I datidens England ble mange teatre stengt. Sangere og musikere fikk krevende arbeidsforhold, men nød lærer naken kvinne å spinne: Puber ble de nye konsertstedene. I en uformell setting fikk musikken leve sitt eget liv. Resultatet ble pubunderholdning på skyhøyt nivå. Noe av dette forsøker Haugesund teater å hente inn når de setter Bjarte Eike og Barokksolistene i førersetet for forestillingen. Erlend Samnøen, som blant annet har gjort Shakespeare i Haugesund som det har gått gjetord om tidligere, er med som regissør.

En midtsommernattdrøm i Haugesund

Haugesund teater har forsøkt å gjenskape forestillingen i rammene fra 1600-tallet da mange teatre ble stengt i England, og puber ble de nye konsertstedene. Hermia (Inga Ibsdotter Lilleaas) møter utfordringer når hun forelsker seg.

Foto: Grethe Nygaard

En midtsommernattsdrøm er, kort fortalt, en historie om en hertug som skal inngå ekteskap etter seier i krig. Men det er også en historie om fire unge som ikke helt finner ut av hvem som elsker hvem. Så flyttes historien over i skogen, der alvene regjerer. Her kommer magien inn: Alvene bruker nektar fra en magisk blomst til å spille de fire unge et puss. Et virvar av kjærlighetsforviklinger oppstår. Og så løser det seg til slutt.

Alt som er gøy

Fra første buestrøk blir det klart: Her er musikken i førersetet. Og det er et godt valg. Ikke bare er musikken tidsriktig, den er som en levende organisme på scenen, som en karakter i skuespillet. Når Eike selv får sentrale roller som hertugens tjener og alven Puck (den som får æren av å iverksette lureriet med den magiske nektaren), er dette også med på å gjøre musikken til det drivende i forestillingen. Legg til et ensemble med musikere som synger, danser og er med på alt som er gøy, og det er duket for fest.

Det som imponerer mest, er hvor lett og naturlig musikken får være drivkraft i det som skjer. Hver frase har en karakter, en følelse, et temperament og en vilje. Kvaliteten på det barokksolistene og Bjarte Eike gjør er skyhøy og lekende lett på samme tid.

En midtsommernattdrøm i Haugesund

Historien flyttes over i skogen, der alvene regjerer. Victoria Ose som alvedronningen Titania med den indiske prinsen i fanget.

Foto: Grethe Nygaard

Lekent og elegant

Skuespillerne gjør gode roller. Likevel er det her det er mest å hente, blant annet i de koreografiske mulighetene stykket gir. Mye er allerede fint gjort, men her er ennå uutforskede rom. I det overflødighetshornet stykket er blitt, kunne noe også vært barbert bort. En liten indisk prins, for eksempel, får aldri den plassen og viktigheten den kunne hatt.

Scenografisk er det godt løst med tøystykker som dras ned etter hvert som sceneskiftene finner sted. Kostymedesignet har et lekent og elegant uttrykk, og det kler konseptet svært godt.

Med «En midtsommernattsdrøm» blir all verden en dans, en melodi og en lek i Haugesund. Gi Bjarte Eike muligheten, og han gjør livet til en sang.

En midtsommernattdrøm i Haugesund

Hertug Thesevs (Ane Skumsvoll) får sin tjener (Bjarte Eike) til å ta seg av alt han ikke vil håndtere selv.

Foto: Grethe Nygaard

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober