I hysteriet rundt Britney Spears er det fort å glemme at vi faktisk snakker om en utøvende musiker med utvilsomme evner som entertainer.
”Blackout” kan og bør styre oppmerksomheten tilbake mot Britneys musikk. Det er ingenting revolusjonerende her, og platen har nok av uinteressant fyllstoff. Men ”Blackout” har noe for seg likevel. Den mystiske koringen på “Get Naked (I got a Plan)” er finurlig og fascinerende, og dette er ett av tre–fire virkelig bra spor her.
Kjølig og smakfullt
Britney Spears står fremdeles for syntetisk pop, og denne nye platen er maskinell så det holder. ”Blackout” er en helhetlig samling minimalistisk electro- og synthpop som er gjennomgående kjølig og smakfullt produsert. Stilspriket, balladene og det pikeaktige sukkerspinnet fra starten av karrieren er så godt som helt borte. Nivået er jevnt brukbart både på låter og lyder. Et knippe hiter er helt sikkert innen rekkevidde, samtidig som godt over halvparten av albumet er dansbart nok til å treffe bra hos klubbpublikummet.
Ekkelt syntetisk
Det er ikke stemmen Britney Spears er mest kjent for, og slik kommer det fortsatt til å være etter ”Blackout”. Måten den er er produsert på i låter som ”Piece of Me” og ”Radar” er til å få makk av. Noe ekkelt syntetisk tar helt overhånd, og de svenske produsentene Bloodshy & Avant kunne like gjerne matet teksten inn i en maskin.
Veldig mye bedre enn fryktet
Britney Spears ligger langt etter sin argeste konkurrent Christina Aguilera, både som sanger og albumartist. Men Britney gjør likevel en helt fin figur på ”Blackout”, en plate som er blitt veldig mye bedre enn mange fryktet. Britney er voksen for lengst og fremstår her som en tøff dame klar for revansj. Det var nok umulig å ikke berøre skilsmissen, kampen om barna og alle skandalene hun har vært gjennom de seneste årene. Tekstene til ”Piece of Me” og “Why Should I be Sad” er ikke skrevet av Spears sjøl, men det er ingen tvil om hva de handler om. Dama er sinna og frustrert, og det uttrykkes på en moden og modig måte som det står respekt av.
