Jeg tror dette må være den artigste selvbiografien jeg har lest.
Nå må jeg ikke ta munnen for full, for selvbiografi og selvbiografi. I «Buffy By er talentfull» skal elleveåringen Buffy skrive selvbiografi på skolen. Slike bøker blir gjerne skevet av mennesker som er gode til noe spesielt. Men hva kan Buffy, bortsett fra å snakke høyt i timene, klatre oppetter veggen og greie seg med det lille familien får av Fattighuset?
Dette er også livet
Buffy er en av dem som lever under fattigdomsgrensen. Men setter det en stopper for livsutfoldelsen? Nesten ikke. Hun tåler å droppe bursdager, fordi de ikke har råd til presang. Hun tåler å få stinkende rosenkål i matboksen og spise knasende knekkebrød til middag.
Stå-på-viljen har hun arvet etter moren, som ble alene med to småunger før hun hadde fylt 20.
Men når Buffy oppdager at hun har et talent, nemlig å kjøre slalåm, da får hun en utfordring.
Gir ikke opp
Ingeborg Arvola har skapt en jente det er lett å like. For Buffy tar utfordringer som Pippi Langstrømpe ville gjort det. Hun er sta, oppfinnsom og bare bittelitte grann løgnaktig.
Vi følger henne noen senvinter-uker, der hun skriver så å si hver dag. På skolen har de lært at de må ha med værbeskrivelser, personskildringer og fakta. Det legger Buffy som noter bakerst i teksten. Her kommer skråblikk og betraktninger som forsterker følelsen av troverdighet. Ja, sånn kunne en elleveåring ha skrevet det, tenker jeg.
Buffys stemme er frisk og sår på samme tid. Arvola har gitt henne store utfordringer, men også evne til å takle dem. Med hjelp av litt flaks, det skal være sagt. Og med en mor som er glad i henne, en lærer som ser henne og en gjeng venner som faktisk er det, venner.
Ikke få av de realistiske barnebøkene de siste par årene dreier seg om intriger mellom elevene på skolen. Ofte blir jeg-personen holdt utenfor eller mobbet og svikter selv en venn når det gjelder. Ofte har jeg-fortelleren økonomiske utfordringer, og blir uglesett av de nedlatende rike. Påvirkningen fra tidtrøyte-TV-serier har vært høy.
Ingen sykeliggjøring
Ingerborg Arvola faller ikke i den fellen. Hun snakker ikke ned, men opp og frem:
Buffy går på Refstad skole i Groruddalen. I klassen er det elever med foreldre fra Pakistan, Mongolia, Vietnam, Tyrkia, Russland, Sør-Amerika. Det er et faktum, og problematiseres ikke. Tvert i mot er den lattermilde gjengen skolens snilleste klasse. Det er nettopp fordi de ler så mye sammen, sier lærer Randi.
«Buffy By er talentfull» er talentfullt skrevet. Den er en real opptur å lese. Så får det heller være så som så med at realismen utfordres litt mot slutten, og at Buffy kan oppleves som i overkant optimistisk.
Nora Brech har gjennomillustrert boken. De humoristiske sort-hvitt-tegningene hennes har grepet energien i fortellingen - og de skaper rom for små pauser og refleksjon i en tekst som forøvrig er tettpakket med dialog og svært lettlest.
