Hopp til innhold

Mammon-skaper: – Vi har store sko å fylle

1. januar begynner Mammon på NRK. Serien er sammenliknet med Broen og Forbrytelsen, men den er norsk.

Krimthtilleren «Mammon»

Jon Øigarden har hovedrollen i den nye, norske TV-serien Mammon. Her spiller han journalisten Petter Verås.

Foto: NRK

– Hovedsaken, og det vi ville utforske, er medienes makt. Hva gjør vi når vi blir massivt presset av media, og hvilke skjebner kommer ut av det?

Med dette retoriske spørsmålet begynner Gjermund Eriksen intervjuet. Han har manus for serien Mammon, som har premiere 1. januar. Det er en thrillerserie fra journalistmiljøet, og den har vært under produksjon i flere år. Allerede før premiere i Norge har den amerikanske TV-kanalen Fox kjøpt en opsjon på å lage en egen versjon av serien.

Skildrer journalistmiljø

Serien kan sies å være den første som virkelig forsøker å ta opp konkurransen med Danmarks seriesuksesser Broen og Forbrytelsen.

– Vi har ønsket å dra noen store paralleller man ikke kommer utenom, tegne opp noe større enn hva folk er vante til. I thrillergenren kan man enten gå mot det mystiske eller det truende, og vi har prøvd å gå til begge deler, sier han.

– Vi har virkelig store sko å fylle, og vi har vært bekymret etter at Stieg Larsson og Jo Nesbø har skildret journalistmiljøene tidligere.

Journalisten Petter Verås (spilt av Jon Øigarden) blir tipset om en finansskandale med broren i hovedrollen, og opprullingen av saken får store konsekvenser for livet og karrieren til Verås. Saken har forgreninger inn i makteliten i Norge.

Første episode gjør det fort klart at det dreier seg om en konspirasjon, med forgreininger inn i makteliten i Norge. Sentralt står redaksjonen i «Aftenavisen» og Økokrim, med den geniale, men angstplagede etterforskeren Vibeke (Lena Ellingsen).

Se klipp fra serien:

Klipp fra NRK-spenningsserien Mammon

Klipp fra Mammon

Sammenliknes med Broen og Forbrytelsen

Da NRK-journalist og blogger Asbjørn Slettemark fikk tilgang til de første episodene i serien tidligere i år, var han så begeistret at det endte i et langt innlegg på seriebloggen OP-5. Der sammenliknes serien med nettopp Broen og Forbrytelsen – serier som er blitt verdenskjent i genren Nordic Noir.

Begrepet brukes først og fremst om nordiske krimthrillere med direkte språk, med dystre undertoner og bleke samtidsbeskrivelser.

Gjermund Eriksen var storfornøyd med skussmålet fra Slettemark.

– Hvis jeg sier Nordic Noir, hva sier du da?

– I Norge har vi stor kontrast mellom lys og mørke, og det er også noe som ligger i genren – kontrasten mellom mørket og sosialdemokratiet, som er sett som noe lyst og vakkert i utlandet. Vi har vært genrebevisste, og vi har jo måttet ha lys og mørke, sier produsent Vegard Kristiansen.

– Og konspirasjoner?

– Ja, det blir det. Vi har hentet inspirasjon fra en rekke TV-serier og bøker. Det som kanskje har vært mest styrende er bøkene Foucaults pendel av Umberto Eco, og The Holy Blood and the Holy Grail, som forteller en alternativ historie om Jesus ut fra en feil oversettelse av Bibelen.

Serien er også blitt til med inspirasjon fra en rekke TV-serier, som Alle presidentens menn, den britiske State of Play, og danske Forbrytelsen. I researchfasen besøkte Eriksen flere avisredaksjoner for å få troverdighet til TV-serien.

– Resultatet er en blanding av flere redaksjoner. Det er selvfølgelig litt karikert, men det er forsøksvis gjort med respekt.

– Jeg er ikke smart nok til å være journalist

Jon Øigarden som har hovedrollen som Peter Verås, kommer sannsynligvis selv til å glipp av vinterens store thrillersatsing. Han mistrives med å se seg selv på skjermen.

– Magien blir borte. Det er derfor jeg ikke liker å se meg selv. Jeg har sett første episode ferdig, men jeg blir sittende og se på alt jeg gjør feil, sier han.

Øigarden har forberedt seg gjennom besøk i redaksjoner, snakket med journalister i omgangskretsen og gjennom bøker, serier og filmer. Til tross for at han spiller den skarpe Petter Verås, ser han ikke for seg at han kunne gjort jobben i det virkelige liv.

– Jeg er ikke smart nok til å være journalist, og jeg har den dypeste respekt for dem som gjør jobben. Det er en kjempeviktig oppgave som må løses, den er svært viktig for demokratiet vårt, og de som virkelig står fram er dem som går inn med et ønske om å gjøre verden til et bedre sted. De beste opplyser og avslører og det er ekstremt viktig i et demokrati.

– Dritspennende

Øigarden spiller mot Lena Ellingsen i rollen som Vibeke, Økokrim-etterforsker og dataekspert. Hun blir etter hvert dypt innblandet i mysteriet.

– Det er dritspennende, det her. Jeg er veldig stolt av det vi har laget, og jeg vil bare se mer, sier Ellingsen til NRK.no.

I likhet med andre kvinnelige hovedrolleinnehavere fra sammenliknbare serier, har Vibeke psykiske problemer. Mens Saga Norén i Broen har Aspergers og Claire Danes i Homeland har bipolar lidelse, sliter Vibeke med dyp angst.

– Ja, hun er sammensatt, sier Ellingsen til NRK.no.

– Hun er engstelig, og hun bruker grundigheten på jobben som et redskap for å komme unna redselen. Hun er redd for noe som ikke finnes, og hun er også redd for å være redd. Så du kan si hun er en komplisert person, sier hun.

– Det er flere kvinnelige hovedroller i store serier som nå sliter med psykiske lidelser. Hvorfor framstilles kvinner slik?

– Jeg vet ikke, men dette er jo på ingen måte svake kvinner. Det er nok lettere å holde med en rollefigur som er menneskelig, som ikke er en maskin. Og Jons (Øigarden) rollefigur har jo sine problemer han også, sier hun.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB