NRK Meny
Normal

Gåsehud

Så tidløst som Buena Vista Social Club kunne det ikke bli. Men den opprinnelige ideen har omsider blitt realisert, og jeg finner ikke stort å sette fingeren på. Snarere tvert imot.

afrocubism

Da Djelimady Tounkara og Bassekou Kouyate fra Mali i 1997 skulle til Cuba for å spille inn en cd sammen med Eliades Ochoa, var det en gammel drøm for produsenten Nick Gold og Ry Cooder som skulle realiseres.

Magisk øyeblikk

De ville finne den musikalske livslinja mellom Afrika og Cuba. Dessverre ble det ikke noe av, fordi passene til afrikanerne ikke kom tidsnok frem til Cubas ambassade, slik at de ikke fikk visum i tide. I stedet måtte Ry Cooder og Nick Gold finne på noe annet, så de fikk hentet frem noen glemte og til dels eldgamle musikere fra Cubas stolte fortid. Resten er historie. Buena Vista Social Club og har til nå solgt nærmere ni millioner cd-er verden over og var et av disse magiske og nesten uforklarlige øyeblikkene i musikkens verden, da alt stemmer og går opp i en høyere enhet.

Den opprinnelige ideen

Men den opprinnelige ideen, den med Mali og Cuba, den lå alltid der og lurte i bakhodet til både musikere og produsenter. Nå har den blitt realisert.

Afrocubism omslag

Afrocubism

På den ene siden Cuba: Eliades Ochoa & Grupo Patria, du husker sikkert han med cowboyhatten, hvis du har sett filmen Buena Vista Social Club. På den andre siden Mali: Bassekou Kouyate og Djelimady Tounkara, de to som egentlig skulle av sted, men som fikk visumtrøbbel. I tillegg, tre bla’ Diabaté: Kassé Mady, Lassana og superstjerna Toumani. Til sammen er de Afrocubism.

Sammenligningen

Det er selvsagt urettferdig å sammenligne, men det er også umulig å la være. Dette er dagens stjerner, med til dels lang fartstid som profesjonelle musikere. De kan sine ting til fingerspissene og kjenner innsiden av et studio ut og inn. De leverer. Prikkfritt. Egoene blir satt til for å gå inn i konseptet som likemenn, og de spiller og synger sømløst og vakkert, til dels ubegripelig vakkert.

En annen dimensjon

Men Buena Vista Social Club var noe annet. Det var så ubesværet tidløst og samtidig fylt av hundrevis av år med historie at magien bergtok en hel verden. Dette er noe helt annet. Når Kasse Mady Diabaté synger, så er det magisk i en helt annen dimensjon. Ikke bare fordi den dimensjonen innbefatter Vest-Afrika, men fordi dette, i all sin akustiske og tradisjonsfulle instrumentering er et moderne stykke musikk, ikke egentlig sammenlignbart med Buena Vista Social Clubs forlorne og kubanske 1950-tall i det hele tatt.

Supergruppe

Så, ja; sammenligningen er uunngåelig, men urettferdig. Og derfor, nei; like magisk som Buena Vista Social Club er det ikke. Men et rungende Ja! til resultatet. Afrocubism er på sitt beste uimotståelig og magisk musikk, på helt egne premisser. Og dette er, formoder jeg, bare første gang vi hører fra denne supergruppen. De klarer nemlig å fremkalle noe så sjelden i dagens musikkverden som gåsehud.

Afrocubism: Afrocubism
World Circuit WCD 085