Hopp til innhold

Absolute nedtur

På det glade nittitallet kunne Absolute Music selg over 200.000 eksemplarer. I dag selger de 35.000, hvis de er heldige. Like greit mener Håkon Moslet.

Absolute Music, hitsamlinger, cd-plater, cover, musikk
Foto: Platecover

Håkon Moslet, Musikksjef P3
Foto: NRK

- Det var reine svartedauden for musikk-Norge på 90-tallet. Det rei landet som en mare.

Året er 1993. Hitsamlinger som Absolute Music og More Music dominerer platesalget fullstendig. Hver gang det kommer en ny utgivelse raser den til toppen av salgslistene. Absolute Music 9 har hittil solgt over 240.000 eksemplarer.

Stimulerte ikke andre heller

- Det var noe av det som gjorde at det var dårlige kår for ny norsk musikk, mener Håkon Moslet, Musikksjef i NRK P3. Han er en av de som ikke var spesielt glad i samleplater. Ikke var de noe bra i seg selv, og like ille; de stimulerte ikke andre heller.

- Konseptet Absolute Music ville jeg gitt terningkast én, for det forbinder jeg med noe av det kjipeste fra 90-tallet, sier han.

Men, mens Moslet puster lettet ut over at 90-tallet er over, er noen nødt til å drive butikken videre. Mats Nilsson i Eva Records skal styre flåten også etter at flaggskipet Absolute Music er i ferd med å kantre. For hva skjer i nedlastingens tidsalder? Siste nummer i rekka av utgivelser – Absolute Music 55 – har kun solgt 35.000 eksemplarer.

Spesielt populært til jul

- Vi må nesten ti år tilbake for å finne de veldig gode årene, til ’96 og ’97. Da hadde vi store salgstall på disse samlingene. Og spesielt de som kom til jul. Og den gangen hadde vi også den kombinasjonen med at vi også solgte kassetter, som hadde en stor andel av salget, forteller Nilsson til Musikknytt i NRK P1.

Men denne tiden er ubønnhørlig forbi, noe som skyldes at folk har tatt styringa sjøl.

- Nei, det er nok en slags metning. Det er en grense for hvor mange samleplater du kan gi ut, og selvsagt er det mange som lager sine egne samleplater, mener Nilsson.

- Hvor langt tror du dere kommer i Absolute Music-rekka?

- Det tør jeg ikke spå om. Vi får bare fortsette, men det blir ikke like mange hvert år som det var tidligere, men vi skal klare å gi ut en 3-4 plater pr. år.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober