NRK Meny
Normal

Noe viktig. Og bra!

Afrikansk hiphop har kommet langt det siste tiåret, ikke minst har alle de artistene som har forlatt Afrika oppnådd mye. Nå har de samlet seg for å fortelle oss noe om akkurat det – å forlate Afrika. Jeg liker dette.

Yes We Can - Songs About Leaving Africa

Usedvanlig sterk kost fra den afrikanske diaspora nå. Temaet er enkelt, og konseptet det samme: Hva vil det si å forlate Afrika på leting etter en bedre fremtid? Hvordan er det å i beste fall møte betegnelsen økonomisk flyktning og lykkejeger, og i verste fall drukne på veien eller bli returnert? Hvor stor er skammen ved å vende tomhendt hjem? Hvordan er det å bli møtt med skepsis og arbeidsledighet hvis du skulle være så ”heldig” å komme deg inn i det rike nord? Dét handler det om, fortalt av dem som har opplevd det. Formen er – nesten selvsagt – hiphop.

Kommet langt

Dette er en samling som viser flere ting. Kanskje først og fremst hvor langt afrikansk hiphop har kommet i seg selv, uavhengig av budskap og konsept. Produksjonene er er skarpe, tekstene er veldreide og tidvis med veldig elegant flow. Noen av artistene her er stjerner, de fleste ikke.

Ikke alle

De som kanskje savnes mest, er MC Solaar, Senegals første hiphopstjerne i Frankrike. Savnes gjør også Emmanuel Jal, den tidligere sudanske barnesoldaten som skulle ha et og annet å si i sakens anledning. Sannsynligvis har de ikke fått rettighetene, eller de har ikke vært tilgjengelig i produksjonsperioden.

Den største

Derimot har man fått tre av dagens store afrikanske hiphopstjerner med på laget: Daara J fra Senegal, Norgesvenner og nytente stjerner og landsmannen Awadi er begge med, og mest av alt, en en artist som i kraft av sin status, berømmelse og integritet hjelper til med å løfte frem ”Yes We Can - Songs About Leaving Africa”. Somaliske K’Naan.

Herlig ironisk

K’Naan har bosatt seg i Canada og er den mest berømte rapperen fra Afrika i verden i dag. Han har imidlertid styrt trygt unna bling bling og selvskryt, og byr oss i stedet på "15 Minutes Away" herlig ironisk hiphop om å sende penger hjem til bestemor i Somalia. Som vi vet er det ikke bare uproblematisk i en paranoid verden.

Det grønne kort

Men det er andre og for meg ukjente artister på cd-en som overrasker mer, og som biter hardere. Ghanesiske Wanlov, for eksempel, som går rett på sak og byr oss brutal sosialrealisme. Temaet er det grønne kortet man må ha for å bosette seg i det forjettede USA. Tittelen er rett og slett ”Green Card”.

Poetisk vitnesbyrd

En usedvanlig plate. En temaplate, av alle ting, med hiphopartister fra en rekke land i Afrika, samlet for å sette søkelys på vår tids mest synlige samfunnsfenomen, migrasjonen. Til forskjell fra lavmålet i den norske debatten, er dette rett og slett en rekke poetiske vitnesbyrd, på godt og vondt, fra generasjonen dette egentlig angår, de fra fattigstrøkene i sør.

Viktig

Overskuddet fra prosjektet går ikke til noe spesielt. Dette er ikke produktet til en veldedighetsorganisasjon. Det er rett og slett en samleplate som søker å dokumentere en av de mest livskraftige musikkbevegelsene i verden i dag, afrikansk hiphop i eksil. Det eneste stedet man finner noe mer livskraftig, er blant dem som er igjen. De dokumenteres formodentlig neste gang. Til da har vi denne. Den har til og med noe viktig å fortelle oss.

Div. art.: ”Yes we Can – Songs About Leaving Africa” (Outhere Records - OH 017)