Hopp til innhold

Skjønnheten og sannheten

Vil du lese virkelig gode essays om litteratur, så skal du lese Stig Sæterbakkens nye bok.

Stig Sæterbakken

NRKs bokanmelder lar seg begeistre av Stig Sæterbakkens 'Dirty Things'.

Foto: Cappelen Damm/John Erik Riley

Dirty Things

Forfatteren Stig Sæterbakken ble for alvor et kjent navn for flere da han inviterte den omstridte historikeren David Irving til Lillehammer Litteraturfestival i fjor. I sin nye essaysamling «Dirty Things» handler det mest av alt om litteratur, og om det å skrive.

Etisk rensning

Dirty things. Skitne ting. Ondskap. Det avskylige. Det motbydelige. Forfatterne som står høyest på Stig Sæterbakkens liste har det felles at de driver en form for etisk rensning.

Romanene til svenske Nikanor Teratologen er drevet fram av et brennende ønske om å gå inn for det uakseptable, det fullstendig ødeleggende som de forkynner. Det finnes ingen ironi og ingen formildende omstendigheter.

Noe av det samme finner Stig Sæterbakken hos rumenske Cartarescu, franske Celine, og hos norske Svein Jarvoll. Sæterbakkens favoritter stemmer ikke nødvendigvis overens med mine. Jeg er ikke enig med Sæterbakken i at det verste i folk er det sanneste. Jeg er også skeptisk til Sæterbakkens påstand om at bare den som skiter i det han sier har noe han skulle ha sagt.

Inntrengende om litteratur

Men betyr det noe? Nei. For det viktige med «Dirty Things» er at når Sæterbakken leser de forfatterne han setter høyest så oppstår den skjønnheten og sannheten han ønsker seg av litteraturen.

Ut av mørket krystalliserer det seg lysende passasjer om hvilke fantasier vi har om livet som barn, om hvor nyttig det kan være å erkjenne sannheten om våre foreldre, og om hvor urealistiske forventninger vi har til hverandre i parhold, for å nevne noen av de mange avsnittene som jeg har streket under med harde blyantstreker.

Jeg vet ikke om noen som skriver mer inntrengende om litteratur akkurat nå enn Stig Sæterbakken. Som et bonusspor får vi også tekster om Joy Division, mote, transvestitter og Gwen Stefani. Striden rundt David Irving kommer til uttrykk gjennom et tåkete essay og framstår, til alt hell, som en parantes i dette forfatterskapet.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB