Norske kulturhistoriske museer har i perioden 1999 til 2008 mottatt 800.000 gjenstander. Museene har flere enn 3,5 millioner gjenstander i samlingene sine.
Fortsetter veksten i samme tempo vil museene doble sine samlinger i løpet av 30 år, viser ny rapport bestilt av Norsk kulturråd. Det er mer enn det er kapasitet til.
Nå ropes det varsku. I rapporten blir museene bedt om å bli flinkere til å takke nei når de blir tilbudt gjenstander.
Sjefkonservator Inger Jensen ved Norsk Folkemuseum ber norske kulturhistoriske museer bli flinkere til å si nei når de blir tilbudt gamle gjenstander.
Foto: Holm, Morten / SCANPIX– De må lære seg litt oftere å si nei, og samarbeide bedre om hva de skal ta inn. Museer skal ikke være et oppsamlingssted for det folk selv ikke ønsker å ta hånd om. Vi skal ikke redde deres dårlige samvittighet, sier sjefskonservator Inger Jensen ved Norsk Folkemuseum.
Hun har ledet arbeidsgruppa som har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Kulturrådet.
– Kan ikke håndtere det
Ifølge statistikk fra 2010 utgjør norske museumssamlinger i sum 385.000 hyllemeter.
195.000 av disse – over halvparten – regnes som «ikke ordnet».
– Det er mye arbeid når vi tar en gjenstand inn i et museum. Kunnskap skal noteres, den skal katalogiseres, fotograferes og både gjenstanden selv og opplysningene om den skal gjøres tilgjengelig for publikum, sier Inger Jensen.
– Alt det arbeidet er krevende. Tar vi for mye inn vil vi ikke kunne håndtere alt, fortsetter hun.
– Hvorfor sier ikke museene nei?
– Det er alltid vanskelig å si nei når en kommer og vil gi museene noe. Jeg sier ikke vi skal si nei til alt, men det må være noe som passer i samlingen og noe vi ønsker å ta vare på.
– Hva skjer med det man ikke tar inn, er det kulturhistorie som går tapt?
– Det er klart det kan være det. Museenes hovedoppgave som samfunnsinstitusjon er å ta vare på et utvalg av vårt materielle kultur. Vi kan ikke ta vare på alt, sier Inger Jensen.
Hør saken fra Kulturnytt:
Frykter krenkede givere
Det finnes ingen museumslov som tvinger museene til å ta imot gjenstander, men arkeologiske museer har plikt etter kulturminneloven til å ta vare på ting som stammer fra før år 1537.
Johannes Rydland ved Strilamuseet i Hordaland illustrerer dilemmaet mange museer står overfor.
Han synes det er ubehagelig å avvise folk fra lokalsamfunnet – selv om det vesle museet er stappfullt med rundt 6000 gjenstander.
– Strilamuseet er det eneste museet i distriktet som tar vare på strilakulturen og historien for lokalsamfunnet. Vi er i en oppbyggingsfase, og det er viktig at vi åpner for å ta inn mest mulig, sier han.
– Er dere redd for at folk skal slutte å tilby dere gjenstander hvis dere sier nei en gang for ofte?
– Ja, det er vi. Man kan tenke seg at givere vil føle seg litt krenkede, sier Rydland.
- LES OGSÅ: Norsk lokalhistorie er i fare
Saken fortsetter under bildet.
Fra fjorårets utstilling ved Strilamuseet i Hordaland. Utstillingen heter «Frå jord og fjord til dekka bord». Museet er ett av mange i Norge som opplever en vekst i innkomne gjenstander.
Foto: Johannes Rydland / Privat– Må lære seg å avhende
Øivind Storm Bjerke er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Han mener museer ikke bør ha gaver som sin primære kilde til gjenstander.
Kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke.
Foto: Universitetet i Oslo– Museene bør snu dette. Gavene bør være unntaket. Museene bør bruke større ressurser på å utvikle kriterier for ervervelse, sier han.
Han mener også norske museer bør bli flinkere til å kaste det minst interessante i samlingene sine.
– Museene bør bli flinkere til å avhende, og bør utvikle prosedyrer for å kvitte seg med ting. Det de kan kvitte seg med er gjenstander som finnes i mange eksemplarer i mange museer. Men det er klart at dette er en veldig følsom prosess, sier han.
Hør Storm Bjerke fra Kulturnytt:
Kilder: Forskerforum / Norsk kulturråd
LES OGSÅ:
