"Mannen er gal, men det var Strindberg også". Dette skal ha stått i den første konsulentuttalelsen Solstad fikk høsten 1965, som i sin tur førte til at forlaget valgte å satse på den da 24 år gamle forfatteren.
Det var William Nygaard som fant fram konsulentuttalelsen i anledning av at Solstad fyllte femti i 2001, forteller Solstad selv til en forsamling som har det felles at de alle debuterte i fjor.
Forfatter Dag Solstad med spente debutanter på Maihaugen på Lillehammer.
Foto: Knut Hoem / NRKVi befinner oss på årets debutantseminar på Maihaugen, nærmere bestemt i restaurant Maihaugen, på trygg avstand og med god utsikt til alle de andre arrangementene under litteraturfestivalen. Det er et lukket arrangement ,og Solstad avviser i etterkant alle mine ønsker om å la seg intervjue om dette i Kulturnytt sine sendinger med begrunnelsen at det er privat.
Ja. Det er det jo. Men det er også et stykke norsk litteraturhistorie. Fortsatt mangler det en samlet biografisk fremstilling av Solstads liv og litteratur. Denne dagen gir han oss bakomfilmen til hvordan det hele begynte.
Sprøyte gal
Solstad, som ikke har hatt mange vanlige jobber i sitt liv, sto på et hjørne av Rockefeller/Torgata bad i Oslo og solgte aviser for Narvesen, da han fikk beskjed om ringe forlagsredaktør Vindalen, som kunne fortelle at de hadde antatt novellene, på tross altså av at konsulenten mente han var sprøyte gal.
Dermed bar det opp på redaktørens kontor. Solstad husker spesielt godt at de flagget utenfor Aschehoug den dagen i anledning av at Aksel Sandemose var død.
Den fjortende november var novellene ute i butikkene. Da begynte en periode, der denne unge utgaven av Solstad begynte å henge nede ved aviskiosken hver eneste morgen i håp om å bli anmeldt i Dagbladet.
- For tidlig debut
For på den tiden var det Dagbladet som gjaldt. Den kom, skrevet av Ragnvald Skrede, og var overstrømmende positiv. Positiv var også Magli Elster i Arbeiderbladet. Aftenposten var lunken, men det største slaget kom fra hans egen hjemby. I Sandefjord blad ble det slakt under overskriften ”For tidlig debut”.
– Anmelderen var egentlig sportsjournalist, sier Solstad.
Men samtidig er han litt tvetydig når det gjelder synet på hvor bra disse novellene egentlig var. På den ene siden mener han at det var et anstendig stykke debutarbeid. På den annen side mener han at han på denne tiden var ekstremt arrogant og med fullstendig overdrevne holdninger til sine egne ferdigheter som forfatter.
Så blir han utfordret av debutantene til å snakke om sitt forhold til Hamsun, men det får være en annen historie.
