Hopp til innhold

Dropp temaet!

Søndag avsluttet Norsk litteraturfestival på Lillehammer en turbulent uke under temaet sannhet. Norske litteraturfestivaler kan med fordel slutte å ramme inn arrangementene sine med abstrakte begreper, mener vår kommentator Knut Hoem.

Knut Hoem

Knut Hoem under et av de mange arrangementene i parken på Lillehammer.

Foto: Ole Jan Larsen / NRK

Norsk litteraturfestival på Lillehammer er i stadig utvikling. Festivalen som startet som et todagers-seminar om Sigrid Undset i 1993, valgte i år å outsource deler av programmet. Mange av de interessante debattene under festivalene, som debattene om Hamsun, Islam, Midtøsten, krigen, og kulturradikalisme, ble arrangert av aviser og tidsskrifter. Kjartan Fløgstad holdt sitt hovedforedrag foran logoen til tidsskriftet Samtiden.

Fordelen med å knytte til seg aviser og tidsskrifter åpenbar. Journalister er gode til å jakte på aktuelle kulturdebatter, og til å fylle panelet med interessante deltakere.

Mangel på kunstnerisk styring

Problemet kan være at den kunstneriske styringen av det som foregår kommer litt ut av kontroll. På Lillehammer forsøkte man å holde dette gigantarrangementet sammen ved hjelp av begrepet sannhet. Det er et ord som kan være opphav til de mest spennende filosofiske diskusjoner, men det kan også føre samtalepartnerne ut i den reneste kvasifilosofiske svada, noe som skjedde oftere enn strengt tatt nødvendig på Lillehammer.

- "Det er ikke sannhet som står i fokus i mitt arbeid, men sannhetens slektning: fiksjon. Det du hører, ser opplever her og nå - er det fiksjon eller sannhet. Det er opp til deg å definere hva du opplever. Da er det sannhet, din sannhet - eller din fiksjon.", sa for eksempel komponisten Terese Birkelund, som hadde bestillingsverket på åpningsforestillingen, og det høres jo fint ut. Men hva betyr det? Hva i all verden betyr det?

Store navn hjelper ikke

Under årets festival jogget publikum rundt mellom debatter med høytflyvende titler som Sannheten om Hamsun, Sannheten om krigen, og Sannheten om Midtøsten, og det gikk stort sett bra. Det kan vanskelig gå helt galt med kapasiteter som legen Mats Gilbert, og professorerne Atle Kittang og Anders Johansen på programmet.

Alle hadde de nok allikevel tjent på å snakke i litt mindre luftige rammer, slik som høyesterettsadvokat Cato Schiøtz gjorde, da han inviterte til samtale om rettsprossessen mot Hamsun sett i lys av erindringsboken "På gjengrodde stier". Det er konkret. Det er tydelig, og rapportene fra det arrangementet gikk ut på at debattantene hadde skjønt hva de skulle snakke om.

La oss slippe mer

Til høsten følger også Bjørnsonfestivalen i Molde og Kapittel i Stavanger tappert opp henholdsvis temaene Kilder og Risiko. Rundt omkring både i Norge og i utlandet sitter vel allerede inviterte forfattere og foredragsholdere og forsøker å finne ut av hva deres aktuelle bokutgivelse har med kilder og risiko å gjøre.

Nei, festivaler i det ganske land. Hold opp med det. Først som sist. La oss slippe. Bertolt Brecht hadde et poeng, da han i dansk eksil under den andre verdenskrig skrev med store bokstaver over døren inn til arbeidsværelset at "sannheten er konkret".

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB