- I Sverige er Engla-saken et grelt eksempel på at pressens forsiktighet er uansvarlig og feig, sier Hadenius.
Han mener pressen burde ha publisert navn og bilde på mannen som tok livet av 10 år gamle Engla, på et langt tidligere tidspunkt. Hadenius mener dessuten at redaktørene fraskriver seg ansvar når de unnlater å identifisere mistenkte i kriminalsaker.
- Viktig at medborgere får vite
- Vi gjemmer oss bak disse reglene, og vi gjemmer oss bak den svenske presseombudsmannen. Denne mannen hadde begått store lovbrudd tidligere. Det er viktig at medborgere vet om dette, og at han identifiseres, sier han.
- Foreldet tenkemåte
Media har vist fram mannen, men med sine metoder for å anonymisere. Svart sladd, uskarpe bilder i lav oppløsning, informasjon om alder og yrke, men ikke navn på mistenkte. Vær varsom-plakaten råder journalister til å være forsiktige med å bruke navn og bilde for å hindre forhåndsdømming. Slik er også de presseetiske reglene i Sverige.
Stig Haddenius kaller tenkemåten en farlig tvangstrøye.
- Denne tankemåten er foreldet. Disse reglene kom i 1920. I dag er samfunn og media helt annerledes, sier han.
- Medias samfunnsansvar å identifisere
Fedrelandsvennen la i går ut overvåkningsbilder fra et innbrudd på Sørlandet. Sjefredaktør i Fedrelandsvennen, Hans-Christian Vadseth, mener dette er en del av medienes ansvar.
- Det handler om å forsøke å løse en forbrytelse som er begått. Identifisering er den mest effektive måten å få til dette på. Det er en del av medias samfunnsoppdrag å bidra til at forbrytelser kan bli løst. Det betyr ikke at det er vår oppgave å være detektiv.
- Folk skal ikke unødig bli stilt i gapestokken
Stipendiat ved Høgskolen i Volda, Paul Bjerke, er ikke enig i Vadseths syn.
- Jeg synes mediene bør være meget restriktive når det gjelder å identifisere både mistenkte, siktede, tiltalte og dømte. Dette handler om forholdet mellom hensynet til den det gjelder, og samfunnets interesse av å få vite hvem forbryteren er. Dette har alltid vært en viktig strid i presseetikken. Men jeg synes ikke vi skal la folk unødig bli stilt i gapestokken, sier han.
- Mediene bør bidra
Vadseth synes ikke Fedrelandsvennen har satt noen unødig i gapestokken.
- Det dette handler om er at enkelte, gjennom sine handlinger, forbryter seg mot det som er våre felles normer. Hvis vi kan bidra til at saken får en løsning ved at forbrytere blir identifisert, så er det en del av det samfunnsoppdraget som mediene, ifølge Vær Varsom-plakaten, også har, sier han.
- Media skal ikke jage forbrytere
Paul Bjerke mener derimot at mediene skal vokte seg for å samarbeide med politiet.
- Medienes oppgave er å være kritiske til maktinstitusjoner, og blant disse er polititet. Journalister skal altså være å gå kritisk etter hva politiet foretar seg, og ikke jage forbrytere sammen med dem, sier Bjerke.
- Det har vært spekulert i at Engla-drapet kunne vært unngått dersom man hadde gått ut med bilde av gjerningsmannen da han var mistenkt for andre mord. Forsvarer ikke det identifisering?
- Det finnes en åpning for det gjennom en formulering som kom inn i Vær Varsom-plakaten i 2005. Men diskusjonen om hvorvidt man skal navngi pedofile og overgripere, er lang. I England har dette blitt gjort, med svært uheldig resultat, sier Bjerke.
