Stoltenberg nesten «alene» i Durban

Kun 12 stats- og regjeringssjefer fra de nær 200 deltakerlandene tar turen til Durban denne uka. Norges statsminister, Jens Stoltenberg, er blant dem.

Statsminister Jens Stoltenberg i Washington

Statsminister Jens Stoltenberg er en av kun 12 stats- og regjeringssjefer som deltar under klimatoppmøtet i Durban denne uka. Her fra et besøk i Washington i oktober.

Foto: Åserud, Lise / Scanpix

I morgen starter høynivådelen av toppmøtet i Sør-Afrika. Rundt 130 ministre skal inn i forhandlingssalene og ta beslutninger som landenes delegasjoner har jobbet fram.

Stoltenberg under toppmøtet i Cancun

Stoltenberg var også den eneste vestlige regjeringssjefen under toppmøtet i Cancun i fjor.

Foto: OMAR TORRES / Afp

Under toppmøtet i København for to år siden var forventningene så store at hele 87 statsledere hadde meldt sin ankomst før møtet startet. Da også USAs president, Barack Obama, landet i Danmarks hovedstad – var man nærmest sikre på framgang i samtalene.

Les: 87 statsledere kommer til klimatoppmøtet
Les også: Én dag med Obama koster 50 millioner ekstra

Men København-toppmøtet endte i fiasko og en sprikende uenighet mellom utviklingsland og industriland. To år etter velger kun 12 land å sende sine stats- og regjeringssjefer til COP17.

Les også: Stoltenberg frykter klimakollaps i Durban

– Opptatt av de nære utfordringene

– De aller fleste land er vel mest opptatt av de nærmeste utfordringene, og flertallet av verdens land opplever høy arbeidsløshet og store problemer med å gi befolkningen høy levestandard, forklarer Stoltenberg til NRK.

Han forstår at hovedfokuset hos disse ligger i å kunne løfte folk ut av fattigdom, noe som skjer i Kina, India og Brasil blant andre.

– Baksiden av medaljen er at det i de samme landene foregår en sterk økning i klimagassutslippene. India og Kina bygger omtrent fire kullkraftverk i uken, og veksten i kullforbruket de siste ti årene tilsvarer den samlede veksten i vann-, bio-, kjernekraft, vindkraft og solcellekraft.

Les også: Verstingene holdt seg unna

Havner i andre rekke

Når mange av verdens land er midt oppe i et arbeid for å forbedre økonomisk vekst på hjemmebane, er det naturlig at klimaarbeidet havner i andre rekke, mener Stoltenberg.

– De sier at de må prioritere, for eksempel, et toppmøte som er i EU nå om finanskrisen. De nære, umiddelbare problemene tar lett overhånd for de mer langsiktige, snikende problemene som ligger i global oppvarming.

Stoltenberg sier han er redd vi må se nye dramatiske endringer, enda mer villere og våtere vær – før verden igjen reagerer ordentlig.

Leder høynivådiskusjon i Durban

Norges statsminister er valgt ut til å lede et arbeide med å vurdere mulige inntektskilder for å sikre et av tiltakene som ble lovet under toppmøtet i 2009.

I København ble det foreslått at industrilandene skulle bidra med 100 milliarder dollar i året innen 2020. I fjor la Stoltenberg, sammen med Etiopias statsminister Meles Zenawi fram rapporten, som FNs generalsekretær har bedt forhandlerne om å ta til etterretning.

Les: Clinton vil gi 100 mrd dollar i året
Les også: Ber forhandlerne ta i bruk Stoltenberg-rapport
Les også: Kritisererer Stoltenbergs klimarapport

Onsdag denne uka er Stoltenberg igjen på plass ved klimatoppmøtet der han skal holde Norges hovedinnlegg i forhandlingene. Han skal i tillegg lede høynivådiskusjonen om klimafinansiering, sammen med Zenawi fra Etiopia, og generalsekretær Ban Ki-moon.

I tillegg til Stoltenberg deltar stats- og regjeringssjefer fra disse landene: Den sentralafrikanske republikk, Etiopia, Gabon, Republikken Kongo, Senegal, Nauru, Honduras, Samoa, Monaco, Fiji og Niue.

Stoltenberg møtte FNs generalsekretær Ban Ki-moon i Cancun

Stoltenberg møtte FNs generalsekretær Ban Ki-moon i Cancun i fjor der han la frem en finansieringsplan sammen med Etiopias statsminister Meles Zenawi.

Foto: Are Føli / Scanpix