Hopp til innhold

Ekspert-krangel om vindkraft og klima

Det blåser på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Vindkraft kan forurense mer enn gass, sa forsker Jan Emblemsvåg. Nå må han holde på hatten.

Fem vindturbiner i Geitfjellet vindkraftverk sees på toppen av et fjell som er delvis dekket av myr.

VINDKRAFT: Nå det ikke blåser må strømmen hentes fra andre kilder, som gass.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Utgangspunktet er alle enige om: Vindkraft får vi bare når det blåser.

Så hvor kommer strømmen fra når turbinene står?

I Norge har vi rikelig vannkraft i reserve. Andre land må ty til gass og kull. Hva skjer da med klimaregnskapet?

– Vindkraft vinner

Professor ved NTNU, Asgeir Tomasgard, har regnet på svaret.

Han leder Norwegian Centre for Energy Transition Strategies (NTRANS).

– Det er riktig at vi må ha forurensende reserver i bakhånd. Men det er helt feil at vindkraft kan øke utslippene, sier Tomasgard.

Asgeir Tomasgard

Asgeir Tomasgard mener at vindkraft er bra både for klima og økonomi.

Foto: Lars Bang/NTNU

– Det er godt dokumentert at vindkraften utkonkurrerer forurensende kraft, og at klimaregnskapet går i pluss, sier han.

Men Tomasgards NTNU-kollega Jan Emblemsvåg har tillatt seg å tvile.

Må bruke gass

Det skjedde nylig, i NRK P2s radioprogram Studio 2.

Der sa Emblemsvåg at han hadde lest en bok som argumenterer for at vindkraft i verste fall kan bidra negativt.

Jan Emblemsvåg

Jan Emblemsvåg mener at vindkraft kan gi høye klimautslipp, fordi den må erstattes av gass når det er vindstille.

Foto: Øyvind Berge Sæbjørnsen / NRK

– Når gass brukes til å balansere den ustabile vindkraften, kreves det gassturbiner som raskt kan slås av og på, sier Emblemsvåg.

– Slike turbiner har høyere utslipp enn de som vanligvis brukes. Resultatet kan bli at kombinasjonen vind og gass forurenser mer enn gass aleine, sier Emblemsvåg,

Kan ikke vise til forskning

Det kommer også utslipp når vindturbinene blir produsert, og når kraftnettet som får vindkraften til å fungere, må bygges, legger Emblemsvåg til.

Han understreker i ettertid at han ikke kjenner til fagfellevurdert forskning som dokumenterer dette.

– Nettopp derfor er det tema det er verdt å forske på, sier han.

Men de effektene Emblemsvåg peker på er allerede mer enn godt nok undersøkt, ifølge professor Asgeir Tomasgard.

– Det er ingen tvil i forskningen om at vindkraft er bra for klimaet, sier Tomasgard.

Et halvtotalt utsnitt av en vindturbin i Roan vindkraftanlegg. Man ser en grå himmel med mørke skyer i bakgrunnen.

Fornybart: Verden satser på vind når bruken av gass og olje skal ned.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Ekspert på livsløp

Tomasgard er kritisk til at Emblemsvåg uttaler seg som NTNU-ansatt om tema han ikke selv har forsket på.

– NTNU og Sintef er verdensledende i forskning på hvordan vindkraft reduserer utslippene i kraftsystemet, sier Tomasgard.

Jan Emblemsvåg har doktorgrad i livsløpsanalyser for integrert produktdesign, og er førsteamanuensis ved institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk.

Han er uenig i at hans kunnskap ikke er relevant for vindkraft, og viser til vitenskapelige artikler han har publisert om temaet.

  • Se Tomasgard og Emblemsvåg sine kilder nederst.

– Tåpelig vrøvl

Vindkraftens bransjeforening Norwea bruker litt mindre akademiske ord for å beskrive Emblemsvågs uttalelser.

Andreas Thon Aasheim Hamnefjell Vindkraftverk

Vrøvl: Andreas Aasheim i vindbransjen sin forening, Norwea, mener Emblemsvåg farer med vrøvl.

Foto: Privat

– Dette er vrøvl og så tåpelig at det knapt er verdt å kommentere, sier Andreas Aasheim.

– Jeg foreslår at Emblemsvåg overlater til sine kompetente kolleger ved NTNU Energi å uttale seg om fagfeltet energi, sier Aasheim.

Vind viktig i Europa

Forskningen professor Asgeir Tomasgard leder, viser at det europeiske regnskapet for vindkraft går i pluss, både for klimaet og økonomien.

– Det gjelder selv om det kreves store investeringer for å få utnyttet vindkraften fullt ut, sier Tomasgard.

Det mest effektive vil ifølge Tomasgard være at vind bidrar med mellom en tredel og halvparten av kraftproduksjonen i Europa.

– Det vil skje i i samspill med kraft fra vann, sol, vind og gass, sier han.

Utslipp fra myr er ukjent

Tomasgard understreker at forskningsmiljøet han leder slett ikke er ukritisk positive til vindkraft.

Også han ser ubesvarte spørsmål, og uløste problemer.

Ett av dem er det voksende søppelberget av brukte rotorblader fra vindturbiner som ikke kan resirkuleres.

– Et annet er det andre NTNU-kollegaer har pekt på, nemlig at utslipp fra inngrep i myr er en ukjent faktor i vindkraftens klimaregnskap, sier Tomasgard.

Les om vind og myr: Vindkraft – ikke så bra for klima som vi tror?