Norsk skog sluker mindre karbon enn før

Den norske skogen regnes som et superkarbonlager. Den binder karbon i en mengde som tilsvarer 40 prosent av utslippene våre.

Men, det skjer ting som kan forrykke det grønne bildet:

Ikke bare faller karbon-opptaket. De nye tallene fra forskere ved NIBIO viser nå tydelig hovedgrunnene:

Tilfeller av «naturlige skogskader» er fordoblet de siste ti år. Flere stormer, mer snø og tørke tar livet av trær.

– Disse forstyrrelsene og skadene på skogen, sammen med litt økt hogst, ser ut til å være hovedårsakene til det ferske fallet i karbonopptak, sier klimaforsker Glen Peters.

Han er ekspert på karbonsyklus ved CICERO. Han har også bidratt til FNs sjette klimarapport.

– Størrelsen på fallet er uventet og overraskende stort, mener Peters.

– Kan bli kilde til utslipp

Karbon-fallet i skogene bekymrer forskeren.

– Hvis dette er korrekt, og denne trenden fortsetter, kan det norske karbonlageret bli en kilde til utslipp.

– Dette ville være enormt og vil måtte endre fullstendig måten vi tenker om det norske karbonlageret på.

Han utelukker ikke at dette bare er en engangshendelse. Og at karbonlageret øker igjen i de kommende årene.

– Men det er et betydelig risikospill, mener han.

For hvis disse skogskadene samtidig øker på grunn av klimaendringer, påpeker Peters, så endres synet på hvordan skogen gir oss klimanytte.

– Vi ser allerede en slik endring i flere deler av Europa, inkludert Sverige, Finland og nå også Norge, påpeker han.

For EU er skogens rolle viktigere enn noen gang før, for å kunne nå klimamålene. Men en fersk studie viser at karbonopptaket faller raskt i store deler av Europa.

Årsaken er økt hogst, for lite ny skog og skogdød.

– Ser veldig skyldige ut

Ryan Bright, NIBIO-forskeren som har funnet tallene som viser karbon-fallet, er enig med Glen Peters analyse.

– Ja, under forutsetning av at forstyrrelsene omfatter både hogst og naturlige dødsårsaker.

– Disse faktorene ser veldige skyldige ut foreløpig.

I denne tabellen viser Bright sine tall hvordan skogen tar opp CO₂ (røde søyler) og samtidig slipper ut CO₂ (lilla søyler). De siste årene har utslippene økt:

Bright sier han ikke er så overrasket over utviklingen.

– Med tanke på den ekstreme tørken vi opplevde i sørøst-Norge i sommeren 2018, kom ikke disse nye tallene overraskende ut. Det kan ta noen år før grantrærne dør etter sånn type tørke, sier Bright.

Han viser til at granas immunforsvar ble svekket. Og trærne mer utsatt for barkbilleangrep.

Barkbillene slår til når grana er svekket, som følge slike skader.

Bright tror trenden med økte skogskader kan fortsette.

– Det finnes mye eldre gran i områder som er sårbar for økning av slike skader. Vi må tenke risikospredning og ha mer lauvinnslag og mer blandingsskog, sier han.

– Har dere sett noe liknende som dette før?

– De jeg begynte å forske på dette merket jeg at vi ikke har gode nok historiske data bak disse skadene og trærnes dødelighet. Så det er vanskelig å si.

EU har som mål å forbedre skogenes bidrag til å nå klimamålene. Da kreves det et smartere skogbruk, ifølge EU.