Fastlåst i Warszawa

Rundt midnatt skal miljøvernminister Tine Sundtoft møte ledelsen for G77-gruppen, som representerer de fleste utviklingslandene.

Der skal de diskutere klimafinansiering, en av de store utfordringene på klimatoppmøtet.

G77-landene har snakket med EU, og skal deretter ha samtaler med USA og Norge.

Det er ventet at flere avgjørende spørsmål først kan avklares lørdag morgen.

– Det kan ta flere timer, så da forholder man seg i beredskap hvis det blir ministerdialog, men det ser ikke sånn ut nå, sa miljøvernminister Tine Sundtoft (H) til NRK tidligere på kvelden.

– Hva er situasjonen for de vanskelige punktene som gjenstår?

– Hvordan det ender, vet vi lite om nå, sa Sundtoft.

– Hvor lang tid tror du dette kan dette ta?

– Det er helt umulig å si. Men en forventer jo at det blir ferdig i løpet av natta, svarte ministeren.

– Ser ikke særlig bra ut

Klimarådgiver Ola Skaalvik Elvevold i Naturvernforbundet er ikke optimist med tanke på nattens fremdrift.

– Status nå er dessverre sånn at gapet mellom den handlingen vi trenger og det forhandlingene leverer, den øker. De har ikke klart å innfri selv de lave forventningene. Nå ser det ikke særlig bra ut, sier Elvevold til NRK.

Han mener et av problemene er at de rike landene ikke bidrar med midler til klimafinansiering som lovet.

– Det trengs mer politisk vilje, ikke minst fra de rike landene. Utviklingslandene får altfor gode argumenter av at rike land har mange løftebrudd bak seg. Da er det vanskelig å få dem med seg, sier Elvevold.

Enighet om skog

Ett av få gjennombrudd under klimatoppmøtet er en enighet om regler for finansiering av tiltak for bevaring av skog i u-land.

– Regnskogsatsingen er viktig for Norge fram til 2020, sier miljøvernminister Tine Sundtoft til NRK.

Nye regler på området som kalles REDD pluss, kan åpne for store summer fra rike land til bevaring av regnskog.

Norge har gjennom flere år bevilget milliarder til denne typen tiltak i land som Brasil og Indonesia. På klimamøtet i Warszawa ble det tidligere denne uken kjent at USA og Storbritannia skal samarbeide med Norge om skogvern.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ett av de vanskelige temaene har vært en kompensasjonsordning for utviklingsland som rammes av naturkatastrofer knyttet til klimaendringer.

Det grønne klimafondet er den andre saken forhandlerne må finne en løsning på for å unngå fiasko.

De rike landene har tidligere lovet store summer til fattige land som blant annet skal gjøre det mulig for dem å tilpasse seg klimaendringene – før eventuelle klimarelaterte naturkatastrofer rammer.

Frykter svakt kompromiss

Steffen Kallbekken, som er forskningsleder ved Senter for klimaforskning, beskriver situasjonen slik:

– Det er blitt enighet om en del tema. Det er store framskritt blant annet når det gjelder redusert avskoging. Men samtidig gjenstår det store spørsmål knyttet til den nye avtalen som skal være på plass i 2015.

Det man blant annet sliter med å få på plass er en avtale om når land skal melde inn sine nye klimamål.

Han mener mye er en gjentagelse av ting som er blitt sagt de siste årene.

– Det ser ut som det er flere timer til vi blir ferdige. Det er grunn til å frykte at løsningen blir et svakt kompromiss som mange kan godta, sier Kalbekken.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gikk i protest

Torsdag forlot over 500 deltakere i miljøbevegelsen, fagforeninger og andre organisasjoner klimatoppmøtet i Polen i protest mot manglende framdrift i forhandlingene.

Én av dem var Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken.

– Vi risikerer resultat som er dårligere på klima enn det vi hadde da vi gikk inn i forhandlingene for snart to uker siden, sa han til NRK.