Vil ha forbud mot bruk av løs hund i ulvejakt

Siri Martinsen, som leder dyrevernsorganisasjonen NOAH, reagerer på bildet som ble tatt etter skadefellingsjakta i Rendalen. Bildet viser ulvetispa som ble skutt og hunden som ble brukt i jakta.

Fra jegerne slapp hunden til ulven ble skutt, gikk det under tre timer. Martinsen mener jaktformen bør forbys.

– Det er en risikofylt fellingsmetode som vi vet stresser rovdyret og fører til mye lidelse, sier Martinsen.

Lovlig jaktmetode

Fellingslaget som skjøt ulven hadde tillatelse til å bruke hund. Jakta foregår ved at hunden slippes løs for å spore ulven. Deretter driver den rovdyret foran seg mens den bjeffer.

– Dyrene kan jages i timevis og det er en veldig stor belastning for dyret som blir jaget. Og det setter andre vilt- og beitedyr i området i fare. Det er store etiske betenkeligheter ved denne jaktformen, sier Martinsen.

Jaktformen var ulovlig i Norge frem til 2017. Da ble det åpnet for jakt med løs hund i tilfeller hvor ulv hadde gått til angrep på beitedyr, eller hvor det er fare for dette.

– Skadefelling med løs hund har blitt veldig vanlig. I kombinasjon med ferske spor og observasjon på viltkamera gjør det skadefellingen veldig effektiv, sier Vebjørn Knarrum, avdelingsdirektør hos Fylkesmannen Innlandet.

Det ble skutt to ulver i Hedmark i forrige uke, en i Rendalen og en i Løten. I begge skadefellingene ble det brukt løs hund.

Sparer tusenvis av arbeidstimer

Fellingsleder Jo Esten Trøan avviser at jakt med hund fører til mye lidelse for ulven, slik Martinsen hevder.

– Hunden følger rovdyret og sender gps-signaler direkte til oss sånn at vi til enhver tid vet hvor ulven har gått og kan posisjonere jaktmannskapet ut ifra gps-signalene. Det bidrar til en sikker og trygg felling, sier han.

Under jakta i Rendalen gikk det tre timer fra de slapp hunden til ulven var skutt. Hunden var aldri i kontakt med ulv, men lå tre minutter bak, ifølge Trøan.

Han sier at bruk av løs hund har spart jaktlaget for mange arbeidstimer. Rask felling reduserer også risikoen for nye angrep på beitedyr, sier han.

– Vi bruker omtrent en tiendedel av tiden når vi bruker denne metoden, sammenlignet med når vi ikke bruker løs, på drevet halsende hund.

I 2018 brukte det interkommunale jaktlaget i nord-østerdal 9000 timer på å ta ut fire rovdyr. I år har de brukt 1000 timer på å felle seks rovdyr.

– Når det i tillegg legges til rette for ferske observasjoner med viltkamera bruker vi færre ressurser og mindre tid, og det blir mindre skader, noe som er i tråd med målet til rovdyrforvaltningen, sier Trøan.

Vil ha lovendring

Å bruke løs hund øker sannsynligheten for å få felt rovdyret på sommerstid når det er vanskeligere å følge spor, sier Vebjørn Knarrum hos Fylkesmannen.

Men han legger til at denne formen for skadefelling ikke er risikofri.

– Det kan skje at hunden går til skade på beitedyr, og det er en sjanse for at den kommer i kontakt med andre ville dyr i området.

Derfor stilles det strenge krav til jakta. Hunden skal bare slippes på ferske spor som en sikkert vet at er fra ulv. Hunden skal ha gps-sender, slik at jaktlaget vet hvor den er og kan kalle den inn igjen. Jaktlaget må i tillegg få unntak fra båndtvang-bestemmelsene hos kommunen og grunneier må og gi klarsignal.

Dyrevernsorganisasjonen Noah har flere ganger klaget på at det har blitt tillatt å bruke løs hund i jakt på ulv under skadefelling. Nå jobber organisasjonen for å få til en lovendring som forbyr slik jakt.

– Det er betenkelig at de bruker skadefelling av truede dyr som brekkjern og unnskyldning til å føre inn uetiske jaktformer i Norge, sier Martinsen.