Var forfallen og «dødsdømt» – slik ble seteren reddet

Når Øistein Formo og kona Anne Mari Sandvær nå kan ønske velkommen til seters, så ligger det nesten ti års hardt restaureringsarbeid bak velkomsten.

Ved enden av Lemonsjøen i Vågå er alle husene på Kalven seter reddet fra nesten å gå til grunne, til å gjenoppstå med ny livskraft. Hver minste detalj fra fortida har eieren funnet verdi i.

– Her er det mange tøffe detaljer. Det betyr enormt mye å få liv i dette igjen. Nå kan neste generasjon få glede av en historie som hadde kommet til å forsvinne.

Kulturminner forsvinner

Kalven seter er langt fra det eneste kulturminnet som sårt har behov for restaurering i Norge.

Hvert år forsvinner to og en halv prosent av kulturminnene her i landet, ifølge Kulturminnefondet.

Årsakene er blant annet pengemangel, bygging av moderne infrastruktur og generelt forfall. Behovet for å ta vare på dem er svært stort:

– Det er en formidabel oppgave. Og det kan illustreres ved at Kulturminnefondet har behandlet over 10.000 søknader siden starten i 2003, og vi har hatt midler til å støtte cirka 4.000 prosjekter. sier Simen Bjørgen, direktør for Norsk kulturminnefond.

Han sier de har en krevende jobb med å velge hvem som skal få støtte.

– Det vi hele tiden må vurdere hvor viktig det enkelte kulturminnet her, hvor sjelden det er, og de samfunnsmessige effektene ved å sette det i stand.

– Var helt dødsdømt

Den gamle låven på Kalven seter har fått en ny stolthet over seg, som står i stor kontrast til hvordan den så ut for noen år siden. 750.000 kroner i støtte fra Kulturminnefondet har kommet godt med. Til sammen har eier Østein Formo fått over en million kroner i støtte til gjenreisingen.

Han håper at forvandlingen kan inspirere andre med «falleferdige» bygg som trenger ny glans.

– Dette kan være en inspirasjon til flere, som har et sted som ser helt umulig ut. For dette stedet var helt dødsdømt. Men nå har vi fått gjenoppført det og fått nytt liv her.

Kaffebar i fjellheimen

Og nytt liv er det blitt her, også av den overraskende sorten. For hvorfor ikke ha en kaffebar til seters?

– Det er skikkelig artig å ha en kaffebar her. For folk blir overrasket, over at det er en kaffebar midt i fjellheimen, sier Anne Mari Sandvær, som har den fornøyelige tittelen «baristabudeie».

Kollega Ingvild Borgen er enig.

– Det er artig å få til noe nymoderne på en så gammel plass!