Utvidet Rondane nasjonalpark for 20 år siden – staten er dømt til å betale over 8,5 millioner kroner – NRK Innlandet

Hopp til innhold

– Dette en begrensning som blir lagt på oss i all framtid, ikke bare for meg, men for kommende generasjoner, sier Øyvind Sandvold.

For 20 år siden ble det bestemt at Rondane nasjonalpark skulle utvides. Det ble også vedtatt noen nye verneområder.

Disse verneområdene er utvidet

Rondane nasjonalpark ble opprettet i 1962 og er Norges eldste nasjonalpark. Rondane ligger mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen.

Ved kongelig resolusjon 24.10.2003 vedtok Regjeringen i statsråd en utvidelse av Rondane nasjonalpark, opprettelse av Dovre nasjonalpark, og opprettelse eller utvidelse av følgende
tilstøtende verneområder:

Grimsdalen landskapsvernområde (Dovre og Folldal kommune)
Dørålen landskapsvernområde (Dovre og Folldal kommune)
Frydalen landskapsvernområde (Sør-Fron, Sel og Nord-Fron kommune)
Vesle Hjerkinn landskapsvernområde (Dovre kommune
Flekkstjønna naturreservat (utvidelse, Nord-Fron kommune)

Det totale arealet er cirka 1 462,4 km2. Rundt 593,5 km2 var vernet fra tidligere.

Verneområdene ble opprettet med hjemmel i den gamle naturvernloven fra 1970. Oppstart av vernearbeidet ble kunngjort 16.06.1995, står det i dommen.

Nå har skjønnsretten bestemt at flere grunneiere skal få erstatning for det som blir tapt på grunn av utvidelsen.

Sandvold er grunneier og storfe-bonde.

Dyrene får gå på beite om sommeren i Rondane, men det er blitt mer tungvint og tidkrevende.

Dyrene skal ha materialer fra fjellet, som for eksempel saltstein, men bonden kan ikke lenger kjøre inn på grunn av utvidelsen.

– Jeg har rett til å utøve bruksretten min, altså reise inn på setra, men det må jeg altså da søke om, sier Sandvold.

Derfor kommer denne saken i retten

Den gamle naturvernloven fra 1970 sa at man kunne få erstatning i helt spesielle tilfeller.

Men så kom det en ny lov, naturmangfoldloven i 2009. Den hadde nye erstatningsregler som sa at grunneierne hadde rett til erstatning for tap som følge av vernevedtaket.

Overgangsbestemmelsen innebærer at for områder som var vernet etter naturvernloven, og der fristen for å kreve erstatning ikke var gått ut 1. januar 2002, skulle krav om erstatning reguleres av naturmangfoldloven § 51.

Dette er bakgrunnen for at erstatningssaken først er kommet for retten nå, selv om utvidelsen ble vedtatt i 2003.

Når det fremmes krav om erstatning forhandles det i første omgang med sikte på å inngå avtale om erstatning.

Dersom en ikke kommer til enighet går saken til retten. Dette følger av bestemmelsen i naturmangfoldloven § 51.

– Vern av områder er ikke en ekspropriasjon av eiendomsretten, men innebærer en rådighetsbegrensning for grunneierne siden vernebestemmelsene gir restriksjoner på bruken av eiendommen, sier Qvam i Miljødirektoratet.

Utvidet nasjonalparken

43 grunneiere har søkt om erstatning etter utvidelsen av nasjonalparken, og Sandvold er en av dem.

Nasjonalparken ble opprinnelig vernet i 1962.

Seksjonsleder Terje Qvam i Miljødirektoratet skriver i en e-post at utvidelsen i 2003 skjedde fordi man ønsket større variasjon i naturtyper.

Sandvold søkte om erstatning fordi det er blitt mer arbeidskrevende med slipp, sanking og beitetilsyn av sauer og kyr.

I tillegg har han hatt en liten biinntekt av å lage brukskunst av trær med store knuter, som egner seg til utskjæringer.

Dette er blitt mer arbeidskrevende og tungvint på grunn av bestemmelsene i nasjonalparken.

Sandvold søkte selv om over 1,3 millioner kroner.

Men i dommen får han 192.000 kroner.

Må betale flere millioner

Sandvold tenker på de andre som ikke får dekket alt de trenger med det beløpet de har fått.

– Det er mye penger akkurat i dag, men i all framtid er jeg ikke sikker på om jeg er helt enig, sier Sandvold.

Staten er nå dømt til å betale over 8,5 millioner kroner.

Det er 4,8 millioner som skal gå til grunneierne. Renter er ikke regnet med. 3,7 millioner går til sakskostnader.

Det er ikke klart hva staten ønsker å gjøre videre.

– Dommen for dette området er nettopp kommet og staten må ta en grundig gjennomgang av denne før det blir bestemt om saken skal ankes, sier Qvam.

Flere mener vernet ødelegger

Sandvold tok over gården for rundt 19 år siden.

– Har du forståelse for de naturvernargumentene som ligger bak her?

– Jo, det er klart, men så må du huske på at vi som bor her har jo forvaltet hele arealet her i hundrevis av år.

Han mener at grunneierne har gjort mye. De har, ifølge han, tatt vare på villreinen, tatt vare på landskapet, tatt ut trær og ordnet veger.

– Vi har ikke drevet rovdrift. Det er ingen som gjør det på egen eiendom. Men nå kommer det inn andre som skal bestemme over dette, og det synes jeg er betenkelig, sier Sandvold.

I dommen står det at det vil være negative sider med dette vernet:

Dette skriver skjønnsretten etter dommmen

Flere parter ga uttrykk for at de mener vernet har gått til fortrengsel for deres muligheter til å kunne drive og ta vare på det de og generasjoner før dem har bygget opp. (...)

Mange ga uttrykk for at de er usikre på om de orker å fortsette med driften som før, da det er blitt mer tungvint å drive og de føler seg tilsidesatt av vernemyndighetene. (...)

Dersom menneskene og husdyrene over tid fortrenges slik at de ikke lengre ser det hensiktsmessig å være der, vil landskapet man ønsker å verne på sikt gro igjen og landskapet vil endre karakter ut fra det som var så spesielt da området ble vernet. Gis det derfor et regelverk og praktiseres et vern som går til fortrengsel for den kulturarven som er bygd opp i disse landskapsområdene gjennom dette viktige samspillet mellom mennesker, natur og dyr, vil vi som nasjon bli fattigere.

Kan ikke drive som de har gjort før

Advokat Bergsvein Træthaug representerer mange av grunneierne.

Han sier at mange har fått store begrensninger på eiendommene sine etter utvidelsen.

– De kan for eksempel ikke drive skogen som før. De kan ikke ta ut grus. De kan ikke drive motorferdsel på vanlig måte. De kan heller ikke legge frem strøm, og faktisk heller ikke montere solcelleanlegg.

Nå har alle under én måned på seg til å avgjøre om saken skal bringes inn for lagmannsretten.

– Det er litt for tidlig å si for grunneierne, sier Træthaug.

Disse fem grunneierne får tilbake mest – og dette var erstatningskravene

Av de 43 grunneierne er det noen som får mer enn de andre. Disse fem grunneierne får mest, men de mener selv erstatningssummen burde være høyere:

Grunneieren driver turistvirksomhet. Får 435.000 kroner. Søkte opprinnelig om 1,1 millioner for tapte inntekter grunnet tap av dagsturister i påsken på grunn av begrensninger for motorisert ferdsel. I tillegg vanskeliggjøring av turistvirksomhet på grunn av forbud mot tilkobling på strømnettet og solceller.
Grunneieren har landbrukseiendom. Han får 341.550 kroner, men søkte opprinnelig om 632.496 kroner for uttak av hustømmer, uttak til ved, uttak til gjerdefang, uttak til never og uttak av mose til dyrefôr.
Grunneieren driver med storfedrift, grusuttak og utleie. Han får 340.325 kroner, men hadde estimert erstatningssummen til totalt 4,6 millioner for vanskeliggjøring av slipp, sanking og beitetilsyn, vanskeliggjøring av uttak av brus og utleievirksomhet på grunn av forbud mot å montere solceller.
Grunneieren driver med gårdsdrift som setring og grusuttak. Hun får 312.500 kroner, men søkte om 3,4 millioner kroner på grunn av at utvidelsen fører til vanskeliggjøring av grusuttak, dyrking og reduserte muligheter for strøm/solcelleinstallasjon.
Grunneieren driver med landbruksvirksomhet med ku, sauedrift og melkeseter. Han får 282.500 kroner, men søkte opprinnelig om 436.900 kroner for uttak av mose som fôrressurs, utkjøring av saltstein med løyvekjører og oppbrøyting av veg grunnet utkjøring av saltstein på vinterstid.