Hytteforbundet etterlyser klare gjerderegler

– Vi er sånn skapt at vi vil markere hva vi eier og ikke, sier grunneier Ivar Rusten på Skei i Gausdal.

Han registrerer et virvar av gjerder i hytteområdene der, men har forståelse for at de som har bygd seg hytte ikke ønsker husdyr som gjør fra seg på trappa.

Ikke kapasitet til å kontrollere

Forrige uke ble en hytteeier på Skei i Gausdal frastjålet den nye skigarden rundt hytta si. I etterkant ble det klart at hytteeieren hadde gjerdet inn et for stort område av tomta. Gausdal kommune har en maksgrense på 400 kvadratmeter inngjerdet område. Skigarden som var satt opp var 120 meter lang.

Noen stjal 120 meter skigard

Stjålet skigard var satt opp ulovlig

Nå innrømmer de som skal håndheve regelverket i kommunen at de ikke har kapasitet til å sjekke om folk følger regelverket. For hytteeierne blir heller ikke saken enklere av at reglene ofte er forskjellig fra kommune til kommune.

I Norges Hytteforbund ønsker de seg mer oversiktlige regler.

– Kommunene har ulikt regelverk. Gjerder er bare en del av det, sier styreleder Trygve Jarholt i hytteforbundet.

Hytteeierne har mye å sette seg inn i, mener han og viser som eksempel til forskjellige regler for strøm, skatt, gjerder og snøscooterkjøring. Samtidig mener Jarholt at det er mange logiske sider ved at avgjørelsene tas lokalt av de som kjenner problemene. Ulempen det fører til, er forskjellige regler, mener han.

Klare regler hindrer konflikt

– Jo klarere reglene er, desto færre konfliktsituasjoner blir det, sier Terje Holen.

Han er leder for Fåberg østside beitelag i Lillehammer. Holen styrer med beitebruken i området rundt Nordseter der det er mange hytter. I dette området har de valgt å gjerde inn to hyttefelt. I feltet er det ingen beitedyr.

Holen mener det er svært viktig at regelverket for gjerding er nøye omtalt i reguleringsplanen for det enkelte hytteområde. De som bygger eller kjøper hytter må gjøres oppmerksom på beitebruken før de setter i gang.

Bønder og hytteeiere har felles interesse

– Beiteretten er en gammel og sterk rettighet, påpeker beitelagslederen.

De som bygger hytter gjør det gjerne fordi de vil bygge i et seterområde, og kulturlandskapet i et seterområde er nettopp blitt til gjennom beiting, framhever Holen.

Både Holen og Jarholt i hytteforbundet er svært enige om behovet for klare regler.

Det samme er Ola Robøl som er organisasjonssjef i Oppland Bondelag. Han oppfordrer sine medlemmer til å være aktive i reguleringsarbeidet av hyttefelter i kommunene.

Ole Morten Fosslid er leder Forum for Natur og friluftsliv i Oppland, en organisasjon som samler alt fra speidere til Naturvernforbundet.

– For oss er det viktig at allmennheten har tilgang til naturen, og at de ikke blir hindret av gjerder, sier Fosslid.