Ulvefelling skaper konflikter i skogen: Aksjonister mener jegerne tøyer lovverket

Lisensfellinga av ulv starta 1. nyttårsdag. Kvoten på ulvejakten i Rafjell-reviret i skogene i Kongsvinger og Grue omfatter seks dyr. Tre ulver er felt.

Og ulvesaken skaper som vanlig konflikter.

Seinest torsdag fikk politiet meldinger om at aksjonister skal ha revet ned flaggliner som brukes til å ringe inn ulvene og begrense området.

En av dem ble bortvist fra stedet i 48 timer, forteller Mathis Briskerud, tjenestestedsleder ved Flisa politistasjon til NRK.

– Vi må forholde oss til at det skal foregå en lovlig vedtatt ulvejakt innenfor ulvesonen. Vi skal også forholde oss til ytringsfrihet og allemannsretten, sier Briskerud.

Politiet har også fått noen henvendelser om at skogsbilveger har blitt sperret, både for jegere og aksjonister.

Briskerud sier at hendelser som går over til å bli brudd på lovverket, vil kunne føre til reaksjoner fra politi og påtalemyndigheten.

– Dette gjelder uavhengig av hvilken side man står i ulvedebatten, sier han.

Nå er ulvejakta i dette området satt på pause på grunn av kulda. Når jakta starter opp igjen er ennå usikkert.

– Et ekstra hjerte for de truede dyreartene

De aksjonistene NRK har snakket med i Rafjellet, sa onsdag til NRK at de ikke kjente til at det er gjort hærverk i området rundt Rafjellet.

– Vi går rundt i jaktområdet og i skuddsona. Vi prøver å ha en dialog med jegerne. Tonen var i starten god, men da det ble skutt ulv ble det mer sjikanerende oppførsel fra jegerne, sier Ida Skjerden i Aktivt Rovdyrvern (ARV).

Hun vet ikke hvor mange aksjonister som er i området fordi det er ulike organisasjoner og enkeltpersoner som er med i aksjonen.

– Vi er bare helt vanlige mennesker som er glad i naturen og glad i de ville dyrene. Vi har et ekstra hjerte for de truede dyreartene. Vi vil overvære jakta og se hvordan de holder på, sier Skjerden.

Tirsdag ble fem personer arrestert for å ha ødelagt flaggposter som var satt ut i jaktområdet i Rømskog i Aurskog-Høland.

NRK har i ettertid av publisering av denne saken blitt gjort oppmerksom på at ARV har samlet inn penger for å dekke bøtene disse fem personene fikk.

– Vi har oppretta en innsamlingsaksjon for de aktivistene som ble arrestert for å ha revet vekk gjerder som sperret ulv inne. Vi mener at det ikke er en forbrytelse å hindre jakt på et rovdyr som er truet av utryddelse i Norge. Så vi opprettet den for å dekke bøtene til aktivistene, som vi mener er rett og rimelig. Det kan vel knapt kalles hærverk å forhindre drap på rødlista rovdyr, sier Nikolai Tangnes, styremedlem av Aktivt Rovdyrvern.

Kritisk til bruken av flaggliner

– Vi mener at jegerne tøyer lovverket. Det er ikke lov å gjerde inn ville dyr for å jakte på dem, sier Ida Skjerden i Aktivt rovdyrvern.

Jegere bruker ofte det som kalles for «flaggliner» i jakta på ulven. Ulvene ser på linene som et fremmedelement, og velger derfor å unngå dem. Dermed blir flaggliner et effektivt verktøy i ulvejakta.

Men aksjonistene mener at dette er å strekke regelverket. I Norge er det nemlig ulovlig å jakte på vilt som er gjerda inne, noe aksjonistene mener flagglinene gjør.

– Innhegning er et område som er inngjerdet med et gjerde der viltet ikke kan komme seg ut. Ulven kan krysse flagglina og de kan også bli tilvendt flagglina over tid. Reglene som angår innhegning, er derfor ikke aktuelle ved bruk av flaggliner.

Det skriver seksjonsleder i Miljødirektoratet, Knut Morten Vangen, i en e-post til NRK.

Han skriver også at flaggliner er en enkel konstruksjon som er tiltenkt å trigge ulvens naturlige skyhet for fremmedelementer.

– Men en flaggline vil ikke få status som en innhegning uansett hvor lang den er, ettersom ulven rimelig lett kan krysse den, hvis den blir satt under press, skriver han.

Jaktlederen mener de er utsatt for sabotasje

John Amundgaard er fellingsleder i Rafjellreviret.

Han mener de er blitt utsatt for sabotasje ved at flaggliner og låser er blitt klippet i stykker.

– Bruk av flagglinjer er en alminnelig anerkjent metode som ikke er forbudt. Det er det eneste alternativet vi har for en effektiv jakt, sier Amundgaard.

Fellingslaget var forberedt på at det ville komme aksjonister når de kom i gang.

– Det er legitimt at det er aksjonister som er uenig i fellingen. Aksjonister er velkomne bare de ikke utfører sabotasje, sier Amundgaard.

Han kjenner ikke til at det har vært dårlig stemning mellom aksjonister og jegere. Det er rundt 100 personer som er med i fellingslaget.

– Beskjeden til jegerne er at de skal ta ut patronene og by på kaffe hvis det kommer aksjonister inn i området, sier fellingslederen.

Men han sier at konsekvensen av aksjoner er at fellingen blir lite effektiv.

– Det vil ta lengre tid for oss å få felt reviret, og i verste fall kan det hende at vi må gi oss. Dette er en dugnad. Vi får ikke betalt for denne jobben og alle stiller opp frivillig, sier Amundgaard.

Politiet håper at samtaler med alle parter de siste dagene skal føre til mindre konflikter.

– Politiet følger med på hva som skjer, og har jevnlig dialog med fellingslaget og Statens Naturoppsyn. Dette vil vi gjøre frem til jakten avsluttes, sier Briskerud i politiet.