Beredskapsparadoks: Her sprenges kornsiloen i Gudbrandsdalen

Staten vil etablere et beredskapslager for korn med en beholdning som tilsvarer to til tre måneders forbruk.

Både Landbruksdirektoratet og Totalberedskapskommisjonen mener landet bør ha seks måneders forbruk i reserve.

Den regjeringsoppnevnte kommisjonen leverte sin rapport tidlig denne uken. De er bekymret for matberedskapen i landet.

Og i hovedkonklusjonen fremhever de behovet for matlager.

Men torsdag ettermiddag ble en stor kornsilo sprengt på Frya i Sør-Fron.

• Det var GD som først omtalte at siloen skulle rives.

Det var en gang en beredskapssilo

Harald Eikerol fra Øyer var den første bestyreren på Frya. Han sier at bakgrunnen for at siloen ble bygget var at Statens kornforretning og Felleskjøpet skulle bygge en beredskapssilo.

Siloen ble bygd tidlig på 1980-tallet, og blir beskrevet som et landemerke. Eikerol synes det er feil at siloen nå skal jevnes ut med jorda.

– Vi snakker om selvforsyning og beredskap, men så river vi det som er å rive.

– Hvorfor er vi ikke litt mer opptatt av å forsyne oss selv? Vi er ikke selvforsynte med poteter engang. Vi importerer, legger han til.

Sprengningen skjedde i 18-tiden torsdag. Det som antakelig var en av Norges siste beredskapssiloer er nå historie.

Det er selskapet AF Decom som utfører jobben.

Sto ubrukt i over 20 år

Da Felleskjøpet Agri SA solgte kornsiloen i 2021 var det en del av avtalen at siloen skulle rives innen fem år.

Seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen Sigbjørn Vedeld sier det er vanlig at de legger klausuler om riving, slik at det ikke ser ut som anlegg står og forfaller.

Det var flere grunner til at siloen skulle rives.

En av årsakene er at siloen ikke hadde blitt brukt til lagring av korn på over 20 år. I tillegg ligger anlegget på Frya langt unna matmelmøllene i Skien, Vaksdal og Buvika.

Felleskjøpet mener at framtidig ny lagerkapasitet må bygges i områdene hvor kornet dyrkes og foredles.

Vedeld forteller også at en eventuell rehabilitering av anlegget ville kostet over 10 millioner kroner.

– Pengene fra salget på Frya vil være med på å oppgradere eksisterende anlegg, og dessuten bygge nye kornanlegg, sier han.

Behov for nybygging

I dag finnes det ingen offentlig finansiert beredskapslagring av matkorn. Det har det ikke vært siden beredskapsordningen ble avviklet ved begynnelsen av århundret.

– De siste lagrene ble solgt tidlig på 2000-tallet, sier Mari Vengnes, seniorrådgiver i Landbruksdirektoratet.

I gode vekstår bruker Norge hele dagens lagerkapasitet. Gamle siloer som ikke lenger er i drift, tilfredsstiller ikke dagens standard.

Dermed er det behov for nybygging.

Direktoratet har fått i oppdrag å arbeide ut fra at staten ikke selv skal eie beredskapslager, men heller kjøpe tjenester av private tilbydere. Dette er politisk bestemt.

Felleskjøpet Agri SA mener at beredskapslagring er statens ansvar.

– Finansieringen kan ikke ligge på bonden. Felleskjøpet bidrar gjerne til beredskapslagring dersom stat og regjering vil iverksette dette, sier seniorrådgiver Sigbjørn Vedeld.

Vil ha mer norskprodusert korn

Det har vært en betydelig nedgang i samlet kornareal i Norge de siste 20 årene.

Daglig leder i AgriAnalyse, Christian Anton Smedshaug, sier at mindre areal betyr mindre produksjon, men at produksjonen nå er i ferd med å stabilisere seg.

Smedshaug er mer bekymret for om vi klarer å benytte kornproduksjonen godt nok, og hva nye miljøkrav vil bety for produksjonen.

– Vi er bekymret for hvordan nye miljøkrav vil slå ut, både med tanke på investeringsbehov og utvikling i antall produsenter.

Smedshaug mener den viktigste jobben framover er å bevare kornarealene som finnes, og tilrettelegge for lagring der kornet blir produsert.

Ifølge lederen burde Norge ha lagerkapasitet for seks måneder.

– Vi må ha mer lagring der kornet produseres, og vi må ha større totalkapasitet for å kunne bruke den norske produksjonen optimalt, sier han.