Tors historie setter i gang forskning på overgrep

Tor Solbakken sto fram og fortalte om seksuelle overgrep han ble utsatt for av treneren sin i håp om å hjelpe andre. Nå kan det føre til forskning på overgrep i idretten.

Tor Solbakken ved pc'n på jobben

VIKTIG LØP: Å stå fram om overgrepene han ble utsatt for ble det viktigste løpet Tor Solbakken noen sinne har fullført.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

Da jeg valgte å fortelle min historie var det fordi jeg tenkte dette ikke bare handler om meg, sier Tor Solbakken.

Han er en av fire som sto fram og fortalte om overgrepene flere utøvere fra friidrettslaget Ren-Eng ble utsatt for fra 1970-tallet og fram til 2011.

Nå kan åpenheten føre til forskning for å forhindre at flere blir utsatt for det samme.

Trenger bedre forskning

Norges idrettsforbund får hver måned mellom fire og ti henvendelser fra folk som forteller historier om ulike former for seksuell trakassering.

Idrettsforbundet ønsker nå mer forskning om overgrep i idretten, siden det hittil er forsket lite på det.

Vi trenger ikke forskning på at det skjer, for det vet vi. Men vi må få kunnskap hvordan det kan unngås, sier rådgiver i Idrettsforbundet Håvard Øvregård.

Håvard Øvregård

RISIKOGRUPPER: Rådgiver i Norges Idrettsforbund, Håvard Øvregård vil gjerne ha mer forskning på hvilke grupper som oftest blir utsatt for overgrep i idretten.

Nå støtter forbundet og Redd Barna en søknad fra Høgskolen i Innlandet, som vil forske på gråsoneproblematikk i idretten. Høgskolen søker etter initiativ fra Tor Solbakken.

Han jobber på seksjon for idrett og kroppsøving ved Høgskolen.

Vil ikke skremme

For Solbakken er det viktig at forskninga har som mål å forhindre overgrep i idretten. At kunnskapen kan gi grunnlag for å jobbe mot trenere, utøvere og foreldre for å skape klar forståelse av hva som er akseptabelt, og hva som ikke er det.

Men han er altså ute etter fakta og kunnskap, ikke skremsler.

Hvis historiene alltid går på de verste grenseoverskridelsene er det vanskelig å komme videre, sier han.

Solbakken sitt initiativ har altså ført til at Høgskolen i Innlandet (HINN) nå søker om pengestøtte til et forskningsprosjekt.

Ulrika Håkansson ved Institutt for psykologi ved HINN har ansvaret.

Det er sjelden at overgrep skjer når man møtes første gangen. Overskridelser av grensen utvikles over tid, sier hun.

Ulrika Håkansson, forsker ved Høgskolen i Innlandet

GRÅSONE: Forsker Ulrika Håkansson ved Høgskolen i Innlandet vil nå finne ut hvordan man kan forhindre at forhold mellom trener og utøver kan føre til overgrep.

Foto: Line Marie Fosser Vogt / NRK

Håkansson mener det er krevende at man i idrett kan komme så nært på utøveres kropper at det kan være vanskelig å si når grensen overskrides. Det kan også oppleves forskjellig for det enkelte barn, den enkelte trener, og i ulike idretter.

For å finne ut av det vil forskerne møte barn og unge som er aktive i idretten nå. De vil også møte voksne som ble utsatt for seksuelle overgrep da de var unge.

Og de vil snakke med voksne som har blitt beskyldt for uønska adferd.

Idrett er veldig bra for den psykisk helsen for de fleste, men det er også et sted hvor nokså mange barn opplever akkurat dette, sier hun.

Et viktig løp

Tor Solbakken og de andre som sto fram i podcasten «Trener og overgriper» har fått mange tilbakemeldinger fra folk. Både i og utenfor idretten.

Det som er positivt er at tilbakemeldingene i stor grad handler om at saken løftes på en måte som gjør det forståelig hva overgrep er. Det er et veldig godt utgangspunkt for å jobbe videre, sier Tor Solbakken.

Tor Solbakken foran tavla som beskriver hans verden etter han fortalte om overgrepene.

UTLØST MYE: Tor Solbakken har laget en skisse over ulike prosjekter som er satt i gang etter han var en av de som sto fram i dokumentaren Trener og overgriper.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK