Sjubarnsfamilie overvintret uten strøm og vann – nå lever drømmen videre

Det første vi hører er lyden av barnestemmer, så en bekk som sildrer. På begge sider svirrer tre små unger som leker med noe som ser ut som sjøllagde trebåter. I oransje T-skjorte, rød shorts og støvler kommer far med et vedfang for å røke sjølfiska sik. Så hører vi mor rope inn til mat:

– Bree, Bratten, Seming, Frigg, Rubi, Reodor! De kommer løpende fra alle kanter.

– Det er litt kaos, men vi elsker kaoset vårt, sier hun.

Fjellfamilien

Mange drømmer om å tilbringe mer tid ute i naturen. Tone og Roger Wardenær flytta fra huset sitt i Rendalen til ei lita hytte på Fiskevollen ved Sølensjøen.
Der har de overvintra to år på rad sammen med de sju ungene sine. Den eldste er ti, den yngste et år.

Hytta er på 50 m², og uten innlagt strøm og vann. Den 20 km lange bilveien er stengt hele vinteren fram til juni. I januar og februar var det jevnt under minus 20 grader C.

Likevel sitter ikke familien inne og fyrer. De pakker sekker og pulker og drar på små ekspedisjoner i fjellheimen med telt og overnatter.

– En må være genuint glad i natur hvis en skal bo på en så avsidesliggende plass, og ikke minst må en være glad i hverandre, sier mor.

Ikke noe problem, sier far.

– Vi har ved og varme klær og nok vann i sjøen.

Hjemmeundervisning

Vanligvis går barna på Fagertun skole i Rendalen, men i vinter har de fått hjemmeundervisning av foreldrene. Tone sier fordelene med å bo i naturen er mange.

– Barna lærer hvordan naturens kretsløp virker. Det står i læreplanen at en skal utnytte naturens arena, og ha om vær- og himmelfenomener, og her bor vi jo midt i været, smiler mor.

Hun sier barna utvikler en fantasi ved å leke mye ute og kjenner det er mye mer verdt enn å sitte mye inne.

Ipad brukes kun til skoleundervisning og når de kjører fra A til B.

– Utenom det har vi ingen spilling og de savner det ikke heller.

Rubi (8) lager vekter sjøl, måler regnvann og bruker ting hun finner i naturen, men savner også litt skolevennene.

– Det er litt ensomt fordi alle vennene mine går på skolen, men også fint fordi vi har bare to timer hver dag. Også er det ikke så mange barn her så jeg blir forvirra.

Lagarbeid

17. mai gikk familien i sitt eget tog og spilte foran de andre hyttene på Fiskevollen og lot som om det bodde noen der.

Når livet inne i hytta blir for trangt drar de på små ekspedisjoner med telt i de store fjellområdene med alle barna.

De eldste går sjøl, mens de minste blir dratt.

– Ungene lærer å bli gode på lagarbeid, de eldste hjelper de yngste, sier Tone.

Mor innrømmer at det kan være strabasiøst å pakke, men at det gir mye å bo mye ute.

Alfhildur (21) pendler på ski, skøyter og sykkel

21-åringen hadde ikke noe valg etter hun mista førerkortet.

Roger tror ungene får en annen forståelse av natur og dyreliv. Det at det finnes en verden utenom a4-livet og blir bedre rustet til senere i livet.

– De lærer å sløye fisk, finne dyrespor, gjøre opp bål, slå opp telt og lage levegger om vinteren.

På sommeren får eldstemann Reodor (9) dra ut på småturer på Sølensjøen i sin egen lille båt med påhengsmotor.

– Jeg fisker og har fått både abbor og sik, forteller han.

Hvordan er det å ha 6 småsøsken?

– Det er fint, men noen ganger litt kjedelig og litt irriterende.

Frigg (7) sier det er mye å finne på ute.

– Bade, henge i hengekøye og gå på tur med far i skogen og leke boksen går, forteller hun.

Far Roger er ikke redd for at ungene skal tape noe sosialt eller faglig på familieeventyret i villmarka.

– Nei, jeg tror ikke denne vesle perioden av livet har så mye å si, Dessuten har de jo hverandre.

En gang de skulle over snaufjellet til sentrum i Øvre Rendalen sist vinter blåste det opp så mye at de ikke så brøytestikkene. Da måtte mor gå på ski foran snøskuteren å lete. Far med de sju ungene bak.

Tone sier det var ganske dramatisk, men aldri fare for liv og helse og at ungene satt trygt innelukket i den såkalte bobla, vogna bak.

– Jeg var ikke redd for oss, men for mor og far, sier Rubi.

Tar seg råd

Hun sier de mange spør hvordan de har råd, men foreldrene sier de prioriterer veldig.

– Bil, klær, interiør og slike ting blir ikke viktig lenger. Vi får masse tid med ungene når de er små. Det er det vi har valgt.

Hun sier de ikke savner noen ting. Målet er å ha mest mulig opplevelser.

I sommer skal familien på nye ekspedisjoner med telt i fjellet.

Da skal de eldste barna prøve seg med kart og kompass.

– En skal følge drømmen sin og tørre å ta det steget, sier Tone.

De fortsetter med hjemmeskole til høsten og et år til.

– Det liksom vår livsstil, vi er jo eventyrere, smiler de.